Sist oppdatert
17.03.2012 13:40
Hovedsponsor

FORSIDEN | Om foreningen | Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
Økonor Svolvær

- i går

-
STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID


- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS

- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR

-
MAIL

 
Svolværs historie - Nyere tid

Svolvær bykiosk
Løsrevne historiske hendelser
finner du i menyen under.


Torget anno 1960. Bykiosken eller Lichtwark-kiosken som den etterhvert ble kalt til høyre i bildet.

INNSAMLINGSAKSJON FOR BYGGING AV KOPI AV BYKIOSKEN


Rundt 1900 tallet var det en stor ansamling av kiosker rundt torgområdet i Svolvær. Den kiosken som i størst grad satte sitt personlige preg over torgområde var etter manges mening, Svolvær bykiosk.

Svolvær bykiosk ble startet i 1913 av post-
ekspeditør Reidar Gabrielsen. Den 31.01.1916 solgte han den til Peder. J. Rødsand som drev kiosken i ca. 10 år før han i 1925 solgte den til Ragna Lichtwark.

Kiosken ble stående på torget helt fram til slutten av 1960 tallet da ble den flyttet til en hage i Nybyveien der den for noen år tilbake brant ned.

Bykiosken som var utformet som en orientalsk pagode satte sitt arkitektoniske preg på torget og byen i tillegg til at den var et naturlig treffpunkt for lokalbefolkning og tilreisende fiskere gjennom en årrekke.

Om kiosken var ny når den ble satt opp på torget i 1913 eller om den var flyttet fra en annen by til Svolvær vite ikke.


Bykiosken satte sitt personlige preg på torget.
Gjennom mange år var bykiosken et viktig tilskudd i bybildet der den satte sitt preg på torget.

Bykiosken var et møtepunkt der byens befolkning kunne kjøpe både Lofotposten, ukeblar og sjokolade.


Bildet over stod i ukebladet "Allers" vinteren 1958. Damen med hvit hatt er Gunlaug Lorentzen Veiesund og den lille gutten er Lasse Veiesund. Til høyre ser vi den gamle kiosken til Lichtwarck. Huset bak til venstre er det gamle Drogeriet og Larsenhuset. Er det noen som vet hvem de to personene som står nærmest kamera er?


Dette bildet har vi fått fra Gimsøy Historielag
som viser sjaføren på rutebussen til Gimsøy.

Torget fra gammelt av
Bykiosken og paviljongen side om side i torgets spede begynnelse i ca. midten av 1920 årene. Paviljongen hadde arkitektoniske likhet med bykiosken når en ser bort i fra at bykiosken var firkantet mens paviljongen var 6 kantet og regnes å være i Jugendstil.

På maleriet under som vi tror er fra første halvdel av 1930 årene, ser vi torget fra motsatt side, mot øst. Til venstre for båtene som ligger omtrent midt i bildet ser vi Lamholmen. Bryggene bak er bryggene til Berg på Svinøya. Nederst til venstre har kunstneren malt inn bykiosken.
 Maleri: Svolvær torg av Kjeld Langfeldt (1890–1987)

Svolvær hadde en sann vrimmel av kiosker.

Ekremkiosken som vi tror er bygd før første verdenskrig. Hauglund startet sin kioskvirksomhet i denne kiosken som han må ha leid av Ekrem, -far til Otto Ekrem. Kiosken var arkitektonisk litt lik bykiosken men dog mer enklere utformet.


Til venstre, omtrent midt i bildet ser vi Svolvær bykiosk. Nederst til høyre ligger kiosken til Fritz Sundberg.
Ved torget var det en ansamling av kiosker.
På nordøstsiden av den gamle tregården til Georg Størmer lå kioskene i rekke og rad:
O. Sedolfsen, Avisutsalget og Oddvar Sundberg, og mer fritt ut mot torget Svolvær bykiosk.


Ved torget var det også flere flyttbare pølsekiosker på hjul, fru Sivertsens, Betty Andreassen og Arne Smedviks.

På vestsiden av torget mot torggata lå Fritz Sundbergs kiosk som vi ser i høyre hjørne på det nederset bildet til venstre.

Lenger oppe i Vestfjordgata, rett overfor gammelskolen lå Hauglunds kiosk, og lenger oppe ved Bakkegata Hegdahls kiosk.

Normann Krystads kiosk, startet 1915, lå helt nede ved kaia under Kaarbøs kontorer.


Kilde: Svolværs historie av Henrik Fauske



Svolværs gamle musikk paviljong sammens med Svolvær bykiosk stod i sterk kontrast til resten av arkitekturen rundt torget.


Historien om navnet -kiosk

Utover på 1800-tallet utviklet arkitekturen i Europa seg mot nybysantinsk, nyromansk, nyrenessanse, nybarokk, nyrokokko, nyempire osv, men arkitektene lot seg og inspirere av det mer eksotiske.

Paviljongene i tyrkiske palasser, kalt kiosker, ble etterhvert kopiert for små utsalg for aviser og sjokolade som etterhvert fantes i alle byer.

En av de mest kjente norske arkitektene som tegnet kiosker var Heinrich Jürgensen som utformet "Centrum" kiosk i Kristiania for Narvesen.

Hvem som har tegnet Svolvær bykiosk vet vi ikke på nuværende tidspunkt, men bykiosken i Svolvær og Centrum kiosk i Oslo har sterke likhetstrekk og da man vet at arkitekten hadde tegnet flere koisker som var plassert rundt om i byene i Norge kan man ikke se helt bort i fra at han også hadde tegnet Svolvær bykiosk.

Ordet Kiosk er den opprinnelige betegnelsen for tyrkisk havepaviljong. Senere ble betegnelsen også brukt på paviljonglingnende bygninger.

Les mer: Wikipedia

På dette bildet ser vi at arbeidet med torget er begynt og at kiosken er flyttet litt lengre sør på torget.

Lysthuset fra 1862

I boka "Svolværs historie" av Alsvik fant vi dette bildet av "lysthuset" som ble bygget til Lars Thodal Walnum Bergs bryllup i 1862.

Som vi ser så er lysthuset preget av den utviklingen som arkitekturen i Europa utviklet seg mot på begynnelsen av 1800 tallet med sin 6 kantede form og spir på taket, noe som vi igjen ser i både paviljongen
og bykiosken som kom litt over 50 år senere.

Foto: Norsk Folkemuseum


Fru Øyens kiosk Tromsø
Tegnet av Peter Arnet Amundsen i 1915. I begynnelsen av århundret ble det oppført en rekke frittliggende små kiosker i sentrum av Tromsø. Mange av disse var små arkitektoniske perler i klassisistisk stil, gjerne med kvinnelige innehavere.

Denne kiosken lå i mange år i det nordøstre hjørnet av
Roald Amundsens plass. Sammen med en rekke andre verneverdige byhus, som var truet av riving, ble den på 1960-tallet flyttet til Hella, et utfartssted 3-4 mil fra byen. Mange av bygningene på Hella lider i dag under mangelfullt vedlikehold. Det er et åpent spørsmål om bygningene bør flyttes tilbake til byen eller om man kan få til en bedre ordning der ute.


Les mer: Kulturminneplakaten

Paviljongen i Oslo
Slik så Narvesen-kiosken på professor Aschehougs plass i Oslo ut på slutten av
1970-tallet.

Foto: Scanpix
I 1912 ble arkitekt Heinrich Jürgensen, som allerede hadde utformet flere kiosker, og arkitekt Erik Waldemar Glosimodt innbudt av Narvesen kioskkompani til å tegne flere forslag til utforming av en ny kiosktype for kompaniet. Glosimodts utkast "Centrum" ble valgt, og det ble utplassert to eksemplarer; én på Eidsvolls plass og én ved Brannvakten. Kiosken på Eidsvolls plass ble fjernet i 1963, mens kiosken ved Brannvakten ble stående til 1978.

Centrum er en beskjeden kiosk med et litt monumentalt utseende. Den er utført i nordisk nybarokk, med runde hjørner og et høyt og svungent kuppeltak. Et markant trekk er frisen som løper rundt hele kiosken, bestående av smårutede vinduer og utskårne kapiteler og felter. Glosimodt utarbeidet iløpet av fire år enda åtte varianter av denne kiosken, til utplassering omkring i landet.

Les mer: Artemisia.no
Se og: Narvesenkiosken - VG 2004
Se og: Bygård i nordisk nybarokk




Huset på bilde over beskrives som et gammelt pagode hus.

Pagodehuset på bildet til høyre har det karakteristiske spiret eller tårn om man vil kalle det det som vi finner igjen på bykiosken.


Orientalsk pagode

Som skrevet overfor så kom ordet "kiosk" av det tyrkiske ordet for havepaviljong. For kineserne betyr Pagode, Kinesisk tempel.


Den store villgåspagoden


Du er her - Nyere tid > Svolvær bykiosk

Til toppen


Web design: Svolvær Historielag 2004 - 2010