Sist oppdatert
01.10.2008 18:31
Hovedsponsor

FORSIDEN | Om foreningen | Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
Økonor Svolvær

- i går

-
STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID


- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS

- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR

-
MAIL

 
Svolværs historie - Nyere tid

Svolvær Kirke
Løsrevne historiske hendelser
finner du i menyen under.

 Kirkens historie - 75 års jubileum - 2009 - Dikt


Svolvær Kirke ligger vakkert til på Langåsen i sentrum av Svolvær. I 2009 er den særegne kirken som ble oppført i 1934 med innsamlede midler av byens befolkning, 75 år.
Foto: Svolvær Historielag


Kirken er tegnet av arkitektene Harald Sund og August Nielsen, og ble oppført i 1934. Svolvær kirke er ei lita langkirke med tårn over koret. Inngangen er i vest og bygningen avsluttes i øst med en apside.

Den hvitpussede kirka er oppført i betong og har høye og smale rundbuevinduer. Skipet har et bratt saltak, mens tårnet er avsluttet med pyramidetak og et lavt spir. Tårnet er plassert over koret, og kor og tårn har kvadratisk planform. En slik plassering er særegen - tårnet er som regel plassert over kirkas vestinngang. Sakristiet er lagt inntil korveggen mot sør.
Arkitektguiden




Foto: Hugo Johansen

Glassmaleriene i kirken er fra G. A. Larsen, Oslo, utført av Borgar Hauglid, og fremstiller Kristi lidelseshistorie: Maria med barnet, ecce homo, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten.

Krusifikset på alteret er skåret
av billedskjærer Nilsskog fra Drevja, og er en kopi av det bekjente Mosvik-krusifiks. Messehaglens bunnfarge er mellomgrønn, forsiden bærer initialene I.H.S.
(Jesus hominum salvator).

Foto: Hugo Johansen

Langs kanten er brodert en bord av tang, med stilisert fisk og sjøstjerner, og det samme motivet går igjen i baldakinen over prekestolen. Det er de gamle kristne symboler og samtidig henspilling på Vestfjorden med dens rikdommer.

Kirkens orgel kommer fra Fagerborg kirke i Oslo. Kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen ved Tønsberg, og er stemt i tonene a - c.
I dag er orgelet restaurert, noe som ble finansiert gjennom innsamlede midler.

Den minste klokken bærer inskripsjonen: "Følg kallet, du
hvis sjel er skapt til evig liv hos gud", og den største: "Jeg er kun malm, men kaller deg til Gud og
til hans hus".

Foto: Hugo Johansen
Vite mer: Kirkens historie

Toppen

I 2009 er kirken 75 år.

Mange utfordringer for jubileumskomiteen.


Foto: Hugo Johansen

- Vi står overfor mange utfordringer før vi kan feire Svolvær kirkes 75 års jubileum, sier leder i jubileumskomiteen, Astrid Bjørgaas.

Det er i 2009 75 år siden folket i Svolvær bygde sin egen kirke. Dette skal markeres på en verdig måte, og det legges opp til et program med mangfold, et program som understreker at Svolvær kirke skal være inkluderende og åpen. Jubileet vil bli markert med en festgudstjeneste 26. april 2009.

- Bortsett fra dette har vi ikke programmet klart. Vi arbeider med mange forslag og innspill, og vi regner med at det vil skje markeringer gjennom hele jubileumsåret, både før og etter 26. april. Vi har så mange gode ideer på bordet, at det nå handler mest om å lage en plan for hva vi skal jobbe med videre. Et slikt rammeverk håper vi å lage på møtet i jubileumskomiteen i februar.

Det som er sikkert, er at det vil bli flere små og store arrangementer. Noen vil gå inn som en del av gudstjenestene, andre vil være selvstendige konserter eller andre ting.


Foto: Svolvær Historielag

Astrid Bjørgaas forteller at blant de sakene det jobbes med i forbindelse med jubileet er å oppgradere Langåsen. Gjøre den til et mer attraktivt grøntområde for byen. Allerede i dag er dette regulert som en grønn lunge, men komiteen ønsker å få laget en del grusganger, sette ut benker, klippe busker og trær osv.

- Til dette trenger vi hjelp fra lag og foreninger, og i mars vil vi invitere disse til et møte om hva de kan bidra med. Jubileumskomiteen har ikke mye penger å rutte med. Vi har fått 50.000 kroner fra Sparebank1 Nord, noe vi er svært glade for. Med de mange oppgaver vi står overfor trenger vi både mer penger og praktisk arbeid.


Foto: Hugo Johansen
Bjørgaas forteller at selve kirkebygget etter 75 år trenger til oppgradering. Komiteen har fått utarbeidet en liste over gjøremål som bør gjennomføres før man ønsker befolkningen velkommen til jubileums-gudstjeneste. Blant de mange oppgavene er nye kirketekstiler, fjerning av teppegulv og diverse oppussing - også alterringen trenger fornyelse.

- Vi har oversendt listen til Svolvær menighetsråd. Det er begrenset hva komiteen kan gjøre, men vi håper på støtte fra byens næringsliv og befolkning slik at Svolvær kirke kan framstå som den kulturperlen den er, sier Bjørgaas.

Toppen


Historien om "byen som ville seg en kirke".
Avskrift fra "Svolværs historie" av Olav Alsvik


Foto: Hugo Johansen

I 1877 var det blitt oppført bedehus på Svinøya, og i 1893 ble bedehuset på Lilleøya reist. Men med den økende befolkning ble "savnet av kirkelige forretninger mer og mer følelig" som Lofotposten uttrykker det i 1912, og samme året ble det fremmet forslag om å utvide bedehuset og benytte det som kapellkirke.


Men forholdene var høyst kummerlige, og vakte nærmest forargelse blandt folk. I et selskap 2. påskedag i 1916 hos O. J. Kaarbø, hvor prosten i Vågan W. Chr. Magelssen var tilstede ble det besluttet å sette i gang en privat innsamling for å skaffe stedet egen kirke.

På en foreløpig liste kom det inn 13.000 kroner. I oktober ble det lagt ut tegningslister, og i juni 1917 var det kommet inn Kr. 23.158,36, foruten at grunneierne John og Einar Berg hadde skjenket fri tomt på Langåsen. (gavebrev av 10/4 1918) Utenom dette var det kommet inn enkeltgaver på kr. 10.000 til orgel, kirkeklokker og alterutstyr i sølv.

En arbeidskomite med O. J. Kaarbø, prost Magelssen, Einar Berg, byggmester Løken og smed Tidemand Andersen, engasjerte arkitektene August Nilsen og Harald Sund, som leverte sitt utkast i 1917. Den 24. nov. 1917 anbefalte herredstyret enstemmig at kirken skulle bygges på Langåsen, og samme høsten kunne arbeidet med kirketomten begynne. Kirken skulle da romme 800 mennesker, og kostnadsoverslaget var kr. 450.000.

Våren 1918, da man stod foran utskillelsen fra Vågan, var interessen så stor at man håpet å kunne fastsette grunnstensnedleggelsen til 1. juli, samme dag som stedet ble egen kommune. Forutsetningen måtte være at man opptok et lån. Det ble utstedt garantidokumenter av Svolværs borgere, men på et almannamøte samme vår falt forslaget; innsamlingen av penger til et kirkefond skulle fortsette, og byggingen ble utsatt til en ikke altfor fjern fremtid.

Arbeidet med å få realisert kirkeplanene fortsatte
i årene som kom, selvom det foregikk
mer i det skjulte. I første rekke fortsatte innsamlingen, og i de gode årene kom det mange penger inn. Arbeidet med tomten fortsatte, og
man drøftet tegninger og omkostnings-overslag
for å komme til en løsning som det kunne være
håp om å få gjennomført.

Men så kom det dårlige tider, og da Nordlands Privatbank ble satt under administrasjon i 1925, betydde det et direkte tap for byggefondet på kr. 13.140,63 foruten tap av renter i den tid innskuddene var sperret. Men ikke nok med det! Det som Svolvær bystyre hadde avsatt til kirkebygget i en rekke år, ble inndratt på grunn
av byens dårlige økonomi.

Det var et hardt slag for kirkesaken, men året etter gikk kirkekomiteen som da bestod av prost Kristen Skjeseth, (formann), Einar Berg, P. J. Rødsand, L. Gulliksen, Johan Løken, Hagbart Kristensen, Harald Kaarbø og Marie Gjerløw Berg, inn for å aktivisere byens folk enda sterkere.

Foto: Hugo Johansen

Den 19. feb. 1926 ble det på et massemøte i Svolvær bedehus stiftet en kirkeforening som skulle arbeide med saken. Det ble valgt et styre på 14 medlemmer, som valgte P. J. Rødsand til formann og Harald Kaarbø til kasserer.

Kirkeforeningen fikk mange medlemmer, og utviste i de følgende årene en veldig aktivitet med tilstelninger av enhver art og innsamling av frivillige gaver. Regnskapet for 1932 viste at byggefondet pr. 1. jan. 1933 utgjorde kr. 118.846,03, med en disponibel kapital på ca. 90.000 kroner. Foreningens styre fant derfor tiden inne til å sette byggingen av kirken i gang.

Den opprinnelige plan om en kirke med 800 sitteplasser var imidlertid oppgitt, og arkitekt Harald Sund utarbeidet derfor tegninger til en kirke med 412 sitteplasser og med anledning til utvidelse. Denne planen ble godkjent av kirkedepartementet etterat den var anbefalt av soknepresten i Vågan. Den 19. april 1933 fattet kirkeforeningens styre det endelige vedtak om bygging, og overdrog arbeidet til Høyer-Ellefsen A/S. Som byggekomite var valgt: P. J. Rødsand, Harald Kaarbøe, John Johns, Johan Løken, Einar Berg, J. Østvik og A. Rønning.


Foto: Hugo Johansen

Nå da oppførelsen var en realitet, strømmet gavene på nytt inn, kirkeklokker, altertavle, døpefont med utstyr, alterduk og antependium, alterbøker, krusifiks til alter, bryllupsstoler, lysekrone til sakristiet og 5 glassmalerier til korvinduene. Dessuten fikk kirken overlatt baldakinen til prekestolen fra Vågan gamle kirke og likeså en gammel kopperløkt til våpenhuset. Spørsmålet om å skaffe kirken orgel ble også løst ved en gave.

Grunnstennedleggelsen foregikk den 13. juni 1933. Biskop Berggrav forestod høytideligheten og talte over ordet: "Om I tier, skal stenene tale".

Grunnstenen er av klebersten, og i en hulning er anbrakt et blyskrin, som inneholder et dokument hvor kirkens tilblivelseshistorie skildres og med en fortegnelse over samtlige bidragsytere. Dokumentet er skrevet av soknepresten til Vågan, Kristen Skjeseth, og undertegnet av byggekomiteen.

Bibelen som ble lagt ned i grunnstenen, bærer flg. innskripsjon:
"Denne bibel er lagt inn i grunnstenen for Svolvær kirke 13. juni 1933 av Eivind Berggrav, Hålogalands biskop, på menighetens vegne. Du kirke under Norges fjell, løft høyt ditt tårn og tind, og kall vårt folk i ve og vel til Jesus Kristus inn".

Like gripende og stemningsfull ble innvielsen av
den vakre kirken den 25. april 1934, hvor biskopen forestod den høytidelige handling. Med blått og hvitt som de dominerende farger er det det skinnende lyse og rene som gir kirken dens karakter.

Kirken ble overlevert som gave til Svolvær
Kommune samme dag som innvielsen fant sted; kirkeanleggets verdi utgjorde kr. 179.406,77. Til dette beløp kom kommunens tilskudd til oppkjørsel, planering og oppussing av kirkeplassen. Dessuten skjenket Lofotposten og Svolvær havnestyre kirkeur, inklusive flombelysning.

Det var en storstilt gave Svolvær by mottok av
sine innvånere. Og det må vel sies å være noe
nær enestående i landet at en menighet makter
å bygge en slik kirke bare ved frivillige gaver uten en øres utlegg av offentlige midler.


Avskrift fra "Svolværs historie" av Olav Alsvik

Foto: Hugo Johansen

I 1984 ga Svolvær menighetsråd ut boka "Byen som ville seg en kirke".

Toppen


Svolvær Kirke
Diktet er skrevet av Joakim Kaasbøll, og er å lese i hans bok "Svolvær fra gammel tid" som kom ut i 1952 på eget forlag. Utgiftene i forbindelse med trykkingen av boken var det Lofotposten og Sparebanken som tok.



Svolvær kirke

Høit over Langåsen
reistes med tårn og spir,
kirkens tak mot sky.
Herlig den prager
Fritt mot himlen.
Kaller på oss
derinne er ly.

Aldri må glemmes
det som fedre har adlet,
evig vil minnes til høieste pakt.
Sign oss da alle,
la oss da blive
alltid dets glade kirkevakt.


Så la da til motto:
Den slekt som kommer
at arven beskyttes
og ikke forkommer.
Da vil unge hedre
de gamle fedre
som bygget der.


Du er her - Nyere tid > Svolvær Kirke

Toppen


Web design: Svolvær Historielag 2004 - 2007