Utifra skrevne kilder, sagn og arkeologiske funn kan det forståes slik at stedets storhetstid ikke er å finne i middelalderen slik arkeologene tror, men i hedensk og førkristen tid og at sentret lå i området Haversand - Brettesnes der Kjefsøy var tingstedet.
Svolvær Historielags artikkelforfatter er den historieinteresserte Henrik Fauske fra Svolvær som igjennom en årrekke har drevet undersøkelser og tolkninger om dette spørsmålet igjennom gamle skrevne kilder.
Han mener at den gamle byen i Nord-Norge hadde sin storhetstid i hedensk tid og lå i området Haversand - Brettesnes der Kjefsøy var deres tingsted.
Den offesielle mening er at Vågar hadde sin storhetstid på 11/1200 tallet og lå i Storvågan i Kabelvåg.
HVA VAR DET GAMLE VÅGAR?
av Henrik Fauske.
I denne artikkelen av Henrik Fauske legger han skriftlige kilder såvel som muntlige, arkeologiske funn og naturgitt beliggenhet til grunn for at det gamle Vagar hadde sin storhetstid i hedensk tid og
at det opprinnelig lå i området Brettesnes - Haversand der Kjepsøy var det gamle tingstedet.
DEN GANG DET VAR KONGER I HÅLOGALAND
av Henrik Fauske.
I denne artikkelen underbygger han påstandene i artikkelen: "Hva var det gamle Vågar".
BEFARING PÅ KJEFSØYA 1950-51 av statsstipendiat Harald Egenær Lund.
Han fant spor etter en tingplass på Kjefsøy men funnet er ikke blitt oppfulgt med grundig arkeologisk utgravning. Kommentarer til befaringen av Henrik Fauske.
GULLMYNT MED BILDE AV ET VIKINGSKIP av statsstipendiat Harald Egenær Lund.
En gullmynt og et skjelett av et menneske ble funnet på Haversand for endel år siden. Kommentarer til funnene av Henrik Fauske.
DEN FØRSTE KIRKEBYGNING I VÅGAN
Sagnet om "Den første kirkebygning i Vågan" som i sin tid ble fortalt av bonde Hans Josefsen Breivoll, Digermulen og nedskrevet av Peter S. Lian. Tidliger publisert i Årbok for Vågan.
REGISTRERTE FUNN PÅ KJEFSØY OG I HAVERSAND - BRETTESNESOMRÅDET
Her finner du de funnene som er registrert ved Tromsø Museum
toppen |
2004