Finn Danielsen, født 1974, Svolvær. Utdannelse: Kunst og filmskolen i Kabelvåg, årene 1997-1999 Liker å male ulike motiver men har en viss forkjærlighet for gamle skip. Siden er under arbeid.. Finn har levert på bestilling flere malerier av ulike skip til Lofoten Krigsminnemuseum, Svolvær. Et av bildene kan du se nederst på siden.

D\S Vesteraalen

D\S VESTERAALEN Dampskipet Vesteraalen var det første hurtigrute-skipet som gikk i rute. Den ble bygget ved Akers mekaniske verksted, og ble i 1891 overlevert det vesteraalske dampskipsselskap. Størrelsen var på 623 brt hadde en lengde på 168 fot, og med en Triple Ekspansjon dampmaskin på 91 HK, gav det en fart på 10 knop.

Det var også et av de første skip som hadde elektrisk lys om bord. Skipet kunne ta 200passasjerer som var fordelt på tre klasser.

Den 2. juli 1893 la skipet ut på sin førte hurtigrutetur fra Trondheim med kurs nordover.

Vesteraalen gikk i årene under første verdenskrig og mellomkrigstiden i tillegg til hurtigrutefart også i turistrute om sommeren fra Trondheim til Nordkapp.

19 desember 1913 ved Valdersund gikk skipet på grunn og sank. Skipet ble senere hevet og gjennomgikk omfattende reparasjoner og ombygninger. Det førte til at Vesteraalen den 1. juli 1914 kom tilbake som et mer morderne skip med ny overbygning.

En annen forandring som ble gjort med skipets utseende var på 20-tallet da alle skipene skulle ha svartmalt skrog.

Skipet gikk i hurtigrutefart fram til 1932 da D\S Lofoten kom, men fortsatte som avløserskip for andre hurtigruteskip.

Under krigen gikk skipet i rute på Finnmarkkysten, noe som hadde viktig betydning på grunn av at den ordinære hurtigruten var redusert til bare å gå til

Tromsø, mens Vesteraalen gikk fra Tromsø til Hammerfest.

Vesteraalen siste tur var den 17. oktober 1941 da den med en besetning på 22 og med 39 passasjerer ble truffet av en torpedo fra en sovjetisk ubåt ved Nuvsvåg. skipet sank i løpet av 30 sekunder, og bare 7 overlevde.

---

D\S Lofoten

D\S Lofoten I 1932 ble D\S Lofoten bygget ved Fredrikstad mek. verksted og var tegnet av Tvett fra Svolvær, skipet var på 1571 brt, hadde dampmaskin av triple-type på 2200 HK som kunne gi en toppfart på ca 17 knop. Skipet var under krigen nærmest det man kan kalle et lykkeskip, på grunn av de dramatiske hendelsene som skipet var utsatt for. En hendelse var da skipet den 12. september 1942 ble angrepet av en ubåt som åpnet ild med kanon, skipet unnslapp så vidt. I oktober samme år ble Lofoten truffet av en torpedo på Saltenefjorden, men uten at den eksploderte. En av de mest spesielle oppgavene skipet hadde var i februar 1942 da den ble rekvirert for å føre Terboven og Himmler opp til Kirkenes på et offisielt besøk. En av de andre store oppgavene Lofoten hadde var under evakueringa av Finnmark høsten 1944, da den ble rekvirert for transport av sårede, men på grunn av sikkerheten seilte Lofoten ikke lenger enn til Hammerfest. fra land og ble kjørt på land, og det utbrente skipet ble hugget opp i Haifa.

I mai 1945 var Lofoten et av tre gjenlevende hurtigruteskip, Som gikk i rute mellom Trondheim og Tromsø.

Etter krigen var D\S Lofoten sammen med Polarlys og Ragnvald Jarl de hurtigrutene som sammen med større lokalbåter holdt riksvei 1 åpen under gjenreisningen.

Skipet gikk den 25. januar 1948 på grunn ved Kjelsvik på Nordkynhalvøya i et svært dårlig vær, og det var med hjelp av en tråler som oppfattet nødsignalet og som klarte å evakuere de 200 passasjerene og som kunne assistere Lofoten til Honningsvåg.

Etter grunnstøtingen var Lofoten på verksted for reparasjoner samt en del modifikasjoner, som foreksempel ble den utstyrt med radar.

Etter hvert som åren gikk, på slutten av 50-tallet, var Lofoten det eldste skipet i hurtigruteflåten, og den gjennomgikk yterlige forbedringer i 1958.

Skipet gikk da fram til desember 1963, da den ble erstattet av den nye Lofoten, og skipet måtte ta navet Vågan.

Det heter seg at når et skip skifter navn betyr det ulykke, og det kunne man tro på, for året etter i januar kolliderte den med godsbåten Nordkyn da den skulle legge til kai i Stamsund. Vågan fikk en del skader på overbygningen og fikk tre lugarer skadd.

14.mai 1964 gikk Vågan ut drift etter at den kom til Bergen for siste gang, og dens tjenester ikke lenger behov for, siden at M\S Nordnorge ble levert.

Allerede 23.mai 1964 ble den levert til et gresk rederi og etter en del ombygginger fikk den navet Kypros. Den gikk i rute mellom Piraeus, Limassol, og Haifa.

Gamle Lofoten som hadde vært en hard sliter langs norskekysten i alt mulig vær, skulle ende sine dager i middelhavet. For den 10.november 1966 brøt det ut brann ombord, mens skipet var mellom Haifa og Piraeus, skipet var 200 meter

---

Dronning Maud

Dronning Maud Dronning Maud ble bygget for det Nordenfjelske dampskipsselskap ved Fredrikstad Mek. verksted, og gikk prøvetur 30. juni 1925. Skipet var på 1505 brt med en lengde på 235 fot, det betyde at det var det største skipet i hurtigruteflåten.

Den hadde sammenhengende promenadedekk, hadde en triple ekspansjons dampmaskin på 1500 nhk, som var i stand til å få skipet opp i en fart på 16,25 knop. (Den ordinere rutefarten var den gangen 13 knop.)

3. juli 1925 var den dagen at Dronning Maud ble offisielt overlevert til rederiet, og var da flaggskipet i hurtigruten. I 1931 ble Dronning Maud det første skipet i hurtigruteflåten med radiotelefon.

Det som skipet i ettertid skulle være mest kjent for var det hendte under kampene i 1940. Men skipet opplevde dramatikk også før krigsutbruddet, og var det første nyttårsdag 1940 at det tyske skipet Johan Schulte mistet propellen, skipet hadde 36 tyske sjøfolk pluss to norske loser, og skipet drev faretruende nær land ved Buholmråsa. Under nordvestkuling og snøkov klarte kaptein E M Grundt å ta skipet så nært opp til havaristen at man klarte å redde alle ombord.

Det som var ironien i det hele var at fem måneder sendere så var det nettopp landsmennene til dem som de reddet på Johan Schulte som skulle føre til skipets skjebne.

9. april 1940 var Dronning Maud på nordgående fra Sandnessjøen, den fortsatte til Kirkenes. Etter det ble skipet rekvirert av norske myndigheter, og ble blant annet brukt som troppetransportskip av norske soldater fra Alta til Sjøvegan.

Men den 1. mai tok skipet ombord et sanitetskompani og la kursen til Gratangen.

Skipet seilte da under Genferflagget, pluss at den hadde malt på fire store rødekors merker på presenninger som var lagt over dekket.

Da Dronning Maud ca kl 1830 skulle legge til kai i Flodvik ble skipet angrepet av tyske fly. En av bombene traff mellom brua og skorsteinen noe som førte til at mange ble drept momentant, mens andre ble hardt skadet og fastklemt.

Flere av de ombord hoppet i sjøen med fyr i uniformen. Alle fire livbåtene ble låret og de sårede man kunne få tak i ble plassert i livbåtene. Redningsarbeidet og behandlingen av de sårede ble ytterst vanskelig med at de tyske fly skjøt med mitraljøse på skipet og de på land.

De i sanitetskompaniet som mange av var selv sterkt skadet bidro med En heltemodig innsats. En engelsk jager kom etter hvert til med to norske leger og to sykesøstrer, og de sårede ble brakt til Harstad.

Angrepet på Dronning Maud førte til at 18 mennesker ble drept og 31 skadd.

Dronning Maud drev brennende utenfor Flodvik før den tilslutt kantret på babord side og ble liggende.

Dette var den skjebnen som den kom til å dele med mange andre skip i hurtigruteflåten.

---

kommer..siden er under arbeid

Panserskipet Norge Bildet kan sees på Lofoten Krigsminnemuseum, Svolvær.

 

Tilbake...
Til toppen

FORSIDEN| Om foreningen |Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
|Steinalder | Vikingtid |Nyere tid | Gamle bilder |Gamle postkort | Filmklipp |Lofotfisket |Sagn & myter |
| Pa folkemunne |Musikk | Kunst |Kultur | Idrett |
| Tingstedet Kjepsøy |Bøker om Svolvær |