|
I 1963 begynte William og spille gitar og det var mammas gitar som først blei brukt. Den var ikke noe særlig bra så det var tungt å trøkke ned akkordene på denne.
I 1964 fikk han den første halvakkustiske gitar. Dette var en stor bedring fra den akkustiske gitaren som mamma hadde.
William hadde lenge gått og sett på en eletrisk gitar som hang i vinduet hos urmaker og musikkhandler Olav Sjøvold (Finn Fagerhaug). Etter en stund i 1964 fikk han råd til å kjøpe den, men hadde ingen forsterker til denne.
I 1965 begynte han i "Beat Cods" sammen med vokalist og rytmegitarist Rune Hovdan, Bjørn Flakstad og Rolf Skjelstad.
Kjell Viggo Eilertsen kom etter hvert med på trommer. De spillte fra 1965 til 1966.
|
|
Fra russerevyen i Svolvær 1966.
William og Rune Hovdan.
(Les mer om "Beat Cods" i årboka for Vågan 2003).
Foto:Ukjent |
 |
Den sytten år gamle William dro i 1966 til Stokmarknes og begynte i "Zoo".
"Zoo" hadde allerede startet i 1965 med annen gitarist, men hadde hørt at William Hakvaag skulle være bare "jævli" god. De kontaktet han. I "Zoo" fra 1966 var også med Royer Larsen (i "Zoo" fram till 1980 og senere Banana Airlines), Torbjørn Pedersen, Roar Mathisen og "showmannen" Einar Jacobsen.
 |
"Zoo" øvde hjemme hos Royer på Melbu.
En dag fant de kanarifuglen død i buret. Den hadde dødd av det enorme lydsjokket det var da de øvde. "Zoo" var en økonomisk katastrofe.
Ikke orden på noen ting.
En dag i 1966 lånte de bilen av Einars far og dro til Polarfestivalen i Mo i Rana på popkonkuranse.
Her måtte de stille i egen klasse da arrangøren mente at de var "proffe".
Bildet er fra da Zoo spilte på Kuba i Svolvær i 1966.
Foto:Ukjent
|
|
Etter dette dro de til Sverige, nærmere bestemt Umeå. Her gikk bilen deres i stykker, noe med girkassen, så de måtte rygge inn i Umeå. Det var en nervøs stemning i bilen. Etter dette stuntet bar det hjem til Stokmarknes førr og slikke sårene. Men gutta i "Zoo" hadde fått blod på tann og ville tilbake til Sverige, denne gang ble det Lykselle.
I Lykselle traff de Gjøsta Lind som var trommeslager, og de ble da enige om å få han med i "Zoo". De hadde på dette tidspunktet som alltid i den første perioden ingen penger. Etter dette bar det hjem til Stokmarknes igjen. Gjøsta kom til Narvik og ble hentet der av Willliam og så bar det til Stokmarknes med fly.
Etter de hadde fått han med i bandet bar det til Svolvær på kinoen for å spille konsert. Dette var fortsatt i 1966.
De dro enda engang tilbake til Sverige og bodde hos mora til Gjøsta.
De dro videre til Umeå til søstren til Gjøsta. Der måtte de bo i et hønsehus med høner vegg i vegg. Dette var litt utenfor Umeå. De fikk spillinger i Umeå på skoler og slikt. De bodde i dette hønsehuset i flere månder. De sultet og hadde ikke mat. Det eneste de kunne spise var av den poteten som var beregnet på hønene. Men de var hellig overbevist om at det skulle bli suksess i Sverige. Det var suksess eller dø.
De fikk spillinger på en ungdomsklubb i Umeå og fikk 400,- svenske kroner for jobben. På dette tidspunktet hadde de en Mercedes 219x med slepevogn for instumentene. De fikk en opptreden på Lucia Soareen i Umeå her spillte de for flere tusen mennesker.
I 1966 dro de hjem fra Sverige til jul. William var underernert og holdt på og få sjørbuk. Han fikk også betennelse i tennene etter sverigeoppholdet. Bandet var helt nedkjørt og hadde dårlig økonomi. Avdraget på instrumentene var 1.020,- kroner i måneden og dette greide de ikke. De sluttet og betale på lånet og 12. mai 1967 gikk de konkurs. Instrumentene ble tatt i fra dem.
William dro da tilbake til Svolvær. Der fikk han en telefon fra Sigerfjordgruppa "Outlaws" som trengte ny sologitarist. De skulle spille inn plate i Oslo, så de trengte en skikkelig god en. "Outlaws" øvde på Sortland til plata og kjørte til Oslo i en Ford Taunus stasjonsvogn. Noen av bandmedlemmene måtte ligge bake på instrumentene på denne lange turen til Oslo.
Singelen ble den første stereo singelen i Norge. Den ble spillt inn hos Arne Bendiksen Studios. I Oslo måtte de bo i bilen og stjal epler i hagene rundt omkring for å holde den værste sulten unna. De blei uforlikte med teknikerne i studioet. William ble lei "Outlaws", han synes det de gjorde var for lite "Rockn Roll" og sluttet i bandet.
I 1968 startet de opp "Zoo" igjen som et forsøk. De forsøkte en ny image med silke klær ala "Beatles" "Sgt. Pepper". De spillte en del konserter rundt i Vesterålen, men så måtte Einar i millitæret.
 |
Like før påska
i 1968 spurte Stein Rasmussen
og Torfinn Martinussen
om han ville
bli med i "Hazle". |
|
Dette var like før påska i 1968.
De spillte på endel skolefester og gjorde stor suksess her i Svolvær.
Ellers var Arvid Esperød fra Kabelvåg
med i bandet på bass.
|
|
Bildet er fra da Hazlel spilte på Alfredo
i Bodø i 1969.
Fra venstre: Arvid Esperød, Stein Rasmussen, Thorfinn Martiniussen og William. Fotos:Ukjent |
I 1969 andre juledag var det siste spilling for dem på "Arbeidern" i Kabelvåg.
Siste låt var " Moody Blues" låta "Nights in white satin".
I 1970 ble "Main" med Hermann Hansen, Arild Jensen, Harry Hansen, Kurt Solberg og William startet. Dette bandet spillte på Arbeidern, Stamsund og Stokmarknes.
I 1971 fikk William telefon fra "Pøkken" trommis i "Prudence". Åge Aleksandersen var også med i dette bandet da. William kjente "Pøkken" fra Svolvær da han hadde bodd her når han var liten gutt. William dro nedover til Namsos og øvde med Åge.
Den kjente "Treff" vokalisten Stein Ingebrigtsen var gjestevokalist i "Prudence". De dro til Øybakken i Mosjøen som hadde lydstudio.
Det var det eneste lydstudio som var i nordnorge på denne tiden.
William synes reportoaret til gutta i "Prudence" var veldig tøfft, å likte og spille sammen med dem. De hadde endel selvlagde låter som Åge hadde laget.
Med dette bandet hadde William suksess over hele Norge. Han ble kjent som en meget habil sologitarist og høstet stor applaus for sine soloer og riffs. William var sammen med Åge show-menn også i tilegg til det musikalske. De sprang rundt på scena og fikk folk i hundre.
William sluttet i "Prudence" påska 1971 etter en stor konsert under "Vinterfestuka" i Narvik. |
|
Prudence spiller på Fauske. 1971.
William til høyre. Åge Aleksandersen til venstre på nederste bilder. Foto:Ukjent |
Etter dette hadde William et samarbeide med Jack Berntsen. De spillte til dans og blei godt motatt i Lofoten og Hamarøy. I mellomtiden var det startet et nytt band på Stokmarknes som hete "Focus" (de skiftet navn til "Zoo" etter hvert). Høsten 1971 fikk William tilbud fra dem, og sa ja til dette. "Focus" bestod av Kai Kiil vokal, (senere Banana Airlines) Svein Arne Halmøy orgel, Royer Larsen bass og Rudi Høynes trommer. Bandet spillte mye i Vesterålen, Lofoten og Harstad området.
Kai sluttet i februar 1973 og ble erstattet med Einar Jakobsen som hadde vært vokalist i "Zoo". Bandet ble med dette også bortsett fra det musikalske et showband. I 1974 sluttet Svein Arne på orgel og ble erstattet med færøyingen Sverrri Dahl som bodde i Svolvær. (Sverri er med i "Zoo" den dag i dag).
I 1974 sluttet Einar og ble etter et opphold erstattet med Stein Rasmussen fra Ørsnes og Svolvær. Dette etter at "Zoo" hadde vært uten fast vokalist, men med William og Sverri på vokal. Denne besetninga ga ut singelen "Ormen den lange"/"Minnet har eg at". De kom på fjerdeplass på norsktoppen med denne. Den var spillt inn hos Øybakken i Mosjøen. Orkestret hadde da skiftet navn til "Zoo".
Når Stein ble med var de helt klart det ledende band i Lofoten og Vesterålen på denne tida. Orkestret hadde etter den tidsmålestokk spesiellt bra lyd. De hadde mye spillinger rundt nordpå.
William sluttet i "Zoo" i 1976 og ble erstattet med Svolværingene Arne Størmer og Trond Nyrud.
 |
William startet "St.James" i april i 1976. Dette bandet bestod da av Stian Kilvær orgel og string, Thom Pettersen trommer, Dag Christensen bass og William på gitar og sang. Stein Rasmussen som hadde sluttet i "Zoo" ble i 1977 med i bandet.
Dette ble endelig et reint Svolvær band da alle medlemmene bodde i Svolvær. "St.James" spillte mye i Lofoten og Vesterålen og var også en tur i Tromsø. I 1979 hadde de ansvar for lyd og spillte til dans på "Trolltampen". Den "Trolltampen" det har vært flest tilhørere.
I august i 1980 ble det slutt på bandet, de hadde i Love et stort publikum, topp utstyr og stor buss. William synes det var synd at bandet ble oppløst. De var også i lydstudioet til Ciriani i Svolvær, men det ble aldri utgitt noe fra dette oppholdet. De hadde laget endel egne ting.
|
|
Etter dette spillte han litt i sammen med "Trekkspillkongen," (Jan Danielsen) og begynte med "Jenny og Kosmonautene" med Dag Kajander som vokalist i 1981. I 1983 ble dette slutt. William har spillt med Roy og Steinar Westerlund i forskjellige duoer. Reine danseopplegg siden 1983.
Han har også hatt en gjenforening med "Gamle Zoo" for en par års tid siden.
William har hatt opptredener på jammer og andre arrangementer i Svolvær og Kabelvåg med Shadowsmusikk. Noe som burde vært utgitt på cd.
William har et ønske om å kunne starte et bra band igjen som han sier, men sier også at en god del av de gamle "spellplassan" er borte. Han har satt ekkomaskinen sin på boden, og ser dette som et dårlig tegn.
Bilde øverst fra In Diskotek 1971 da han spilte med Hazle.
Til toppen |
2004