Løsrevne historiske hendelser
finner du i menyen under.
I lerosen der elva kommer ned fra Kongsvannet stod det i gammel tid en mølle som eides av væreierne i Svolvær. Fossen hadde en fallhøyde på 18 m. og der fossen falt ut i sjøen var det gode dybdeforhold for store båter.
Dette var et ypperlig sted for å anlegge verdens første industrielle guanofabrikk.
Det var den svenske inginøren Carl J. Tenggren som tok opp tanken om å utnytte fiskeavfallet under Lofotfisket.
Den 15 0kt. 1857 overdro Gunnar Berg sin andel i "det i Leroselven mellom Finnæs - Kongsmarka og Prestegården i Waagen værende møllerhus med tilhørende Land-,dam og vannrettigheter" for en kjøpesum av 1600 spd. til Det norske Fiskeguanoselskab. Og ved et lignende skjøte datert Ørsnes 30. juni 1857 overdrar G.L. Størmer sin del av eiendommen til selskapet for 2000 spd.
Det norske Fiskeguanoselskab skrev ut aksjeinnbydelser og de fleste handelsmenn i Lofoten tegnet aksjer. Carl J. Tenggren ble ansatt som bestyrer og han satt i stillingen til 1864.
Den 17 april 1859 gikk den første lasten med guano sørover med et Kristiansundsfartøy. Guanoen ble i de første årene vesentlig skipet til Frankrike der den ble brukt til å gjødsle vinhagene.
Det ble litt fleip rundt denne fabrikken der den ble kalt "Møkkafabrikken i Lortosen".
Men fabrikken var ganske innbringende og i 1881 overtok væreierne i Lofoten fabrikken for egen regning der L. T. W. Berg ble formann i direksjonen.
For almuen var denne fabrikken en god inntektskilde. Mange mennesker ble opptatt med oppkjøp, innsamling, tørking og transport av fiskeavfall. På selve fabrikken var det sesonger der 40 - 50 mann var i arbeid men regner man med anleggsarbeidere, snekkere, osv. kunne være opptil 160 mann i ulikt arbeid oppe i Lerosen.
Fabrikken var ikke ubetinget avhengig av at fisket slo til i Svolvær for væreiere ut gjennom hele Lofoten hadde interesser i fabrikken og sendte råstoff dit.
De første driftsårene ble fabrikken drevet av store tre-vannhjul som var drivkraft for alle maskinene. På begynnelsen av 1900 tallet var de gamle maskinene temmelig utslitte og fabrikken stod framfor en omfattende modernisering.
På generalforsamling i 1908 ble det besluttet å gå over til turbindrift og byggingen av A/S Svolvær Elektricitetsverk må da sees i sammenheng med denne moderniseringen.
Da elektrisitetsverket kom i gang ble alt lagt om til elektrisk drift og arbeidsstokken ble halvert.
Tengren som ble gift med datter av Georg Størmer forlot fabrikken i 1864 og anla en lignende fabrikk på Lyngvær.
Etter Tengren ble Fredrik Backer fra Kristiania bestyrer i Lerosen fram til 1881 og etter han overtok Johan Koch som bestyrer av fabrikken. Deretter var Dundas bestyrer i mange år fram til Reidar Berg overtok og etter han kom Finnholdt som bestyrer.
Fabrikken var i drift langt ut på 1900 tallet
Kilder: Svolværs historie av Olav Alsvik og Svolvær fra gammel tid av Joakim Kaasbøll.
Foto: Ukjent. Fra boka Svolværs historie av Olav Alsvik.
2004