- i går

- STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID

- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS
- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR

Det var landsdelstingene som opprinnelig fastsatte lovene. De var det og som innsatte kongene. En erobrer kunne nok innta et landområde, men konge ble han først etter å ha blitt valgt til konge på tinget. Tingene var det og som fastla det opprinnelige lovverket.

I Hålogaland var Vågar tingstedet og Vågaboken var lovverket som gjaldt frem til 1282.

Det året innfant drottseten Bjarne Erlingsson til Bjarkøy og til Giske seg på tinget i Vågar, hvor han utstedte: "forbud mot å utgi videre til erkebiskopen og geistligheten mer enn den gamle kristenhet bestemte, videre forbød han opplesning av "Vågaboken" og erklærte at kongen ikke ville vite av anden lov enn loven av 1280”.

Loven av 1280 var vedtatt av Magnus lagabøte, men dette var under Eirik II Magnussons regime.

Det har imidlertid aldri vært mulig for kongene, selv å være til stede på alle de forskjellige tingene. De delte derfor landet opp i len, og overlot lokal styring til lensherrer. Disse fikk ansvaret for kunngjøring og håndheving av lover og påbud og å påtale forbrytelser.

I tillegg gjaldt det innkreving av leidangen og landskylda av kongens eiendommer, kongens del av tienden, bøter, landøre, 5-fiskavgift og even-tuelle ekstraskatter.
I senere tid skulle de og påse at det ikke ble beregnet åger-priser og renter.

Lensherreordningen er like gammel som kongedømmet i Norge.
I Nord-Norge kom den i stand allerede da Thorolf Kveldulvson fikk området i len av Harald Hårfagre etter sin innsats i slaget i Havsfjord. Vi vet imidlertid ikke hvor langt nord og øst riket, og dermed også lenet, strakte seg. Fra hertug Skules ferd nordover i 1224 nevnes Paal Vaagaskalm som lendmann i Hålogaland. og ordningen har fortsatt inn i nyere tid.

Lensherrene tilsatte siden fogder som de sendte ut i distriktene. I følge Rolf Fladby: “Hvordan Nord-Norge ble styrt” ble Lofoten og Vesterålen vanligvis styrt samlet av en fogd, mens Andøy var eget fogderi.

Andenes var ikke delt i mindre administrasjonsenheter i 1567 men i 1589 er her to sokn med kirker på Andenes og på Dverberg. I 1647 finner vi en verdslig deling i Andenes tingsted og Myre tingsted, altså henført til kirkestedene.

Hr. Nils Henrikssøn til Austråt, gift med fru Inger (Ottesdatter) til Austråt, Norges siste drottsete, satt tidlig på 1500-tallet med lenet i Nordlandene. Fra 1518, under Christian II, var Nordlandene len lagt til Bergenhus, og Jørgen Hanssøn Skriver skal ha vært den første av Bergenhus’ slottsherrer som hadde Nordlandene i forlening. Han beholdt lenet til 1524, men besøkte neppe Nordlandene selv. Han tilsatte i stedet fogder som han sendte nordover, og den første fogd i distriktet var Mats Fynbo.

Mats Fynbo var fogd i Lofoten og Vesterålen fogderi i årene 1518-21.
Han fikk årlig 6 alen klede og 20 mark i sølv og penger for sine tjenester.
Mats Fynbo holdt seg nordpå sammen med drengene sine det meste av året.

Drengene hans het: - Clemet - Elling og - Barnabas. De tjente 3 mark i året og fikk utlevert tøy til å sy seg klær av. Om sommeren seilte Mats Fynbo til Bergenhus for å avlegge regnskap over kronens inntekter. Antagelig bebodde de en eller flere av kronens gårder i fogderiet.

I 1518 måtte Mats Fynbo bøte 13 lodd sølv fordi han hadde drevet ulovlig jektebruk sammen med en av kirkens fogder. Mats og de andre fogdene har neppe drevet noe stort jektebruk på kronens vegne, for kronens tørrfisk ble fraktet sørover til Bergenhus på jektene til lokale jekteskippere.

Rasmus Skriver ble ny fogd i 1521 etter Mats Fynbo.
Tord Galle var fogd her i 1529, muligens allerede fra 1523, og han var en av maksimumsyterne for tiendepengeskatten i Vesterålen allerede i 1521. Muligens var han da erkebiskopens setesvein der.

Etter reformasjonen i 1537 sendte Esge Bilde fogdene Bertel Jenssøn og Knut Alfssøn om våren nordover som ledere for hver sin ekspedisjon. Først plyndret og siden sluttet de forlik med i hvert fall 7 prester og 13 setesveiner.

Hans Bartskjær var fogd over Lofoten og Vesterålen allerede før 1565.
I 1567 ble regnskapet over kronens inntekter i Lofoten og Vesterålen ført av ham. Han bodde på gården Husby i Hadsel. I 1570 fikk han kongens tillatelse til å sitte der uten å betale leie. I 1571 ble han dømt til å bøte 300 daler til kronen, og han måtte avstå husene han hadde i Vågan. I 1570 brøt en fange, Severin, seg ut av fangetårnet på Bergenhus slott. Severin var sønn av en mann som Hans Bartskjær hadde slått ihjel året før på grunn av "mytteri og skalckhed".

Erik Hanssøn Schønnebøl var fogd i Lofoten og Vesterålen i 1570-årene.
Han hadde vært fogd på Nordmøre tidligere. I 1575 ble han av kong Fredrik II utnevnt til Lensherre over Lofoten- og Vesteraalen Len, som tidligere hadde vært fogderi under Bergenhus Len. I 1577 ble han degradert til fogd på ny.

Kun i 2 år var han altså lensherre!

Mats Pedersssøn ble fogd i Lofoten og Vesterålen i 1588.

Jens Nielsen Bartskjær var fogd 13. september 1610.

Otte Jacobsenn var fogd 23. mai 1615.

Anders Karr ble fogd i Lofoten 1616 til han ble endelig avsatt i 1626.

Mattias Holst oppgis som fogd i Lofoten i 1622.

I 1624 opptrådte Anders Karr igjen som fogd.

I 1625 underskrev Oluf Mekelborg foged-regnskapene i Lofoten.

I 1626 tiltrådte Fredrik Jacobssøn som den nye fogd etter Anders Karr, men han sluttet i 1628.

Paul Nilssøn ble fogd i Lofoten i 1628, bosatt på Skotnes. Han døde i 1638.

Johannes Mikkelssøn ble fogd her i 1639.

Han ble i 1640 etterfulgt av Jens Christensen Basse som og bodde på Skotnes.
Han var sønnesønn av fogd Fredrik Jakobssøn.

Peder Erlandssøn Skoufgaard ble fogd i Lofoten 18. oktober 1659 og bodde på Bolle.
Han fungerte ennu i 1667.

Godtfred Lippert var neste fogd.

Peder Anderssøn var fogd i Lofoten fra 1670 til han døde i 1686.
Han var gift med Dorothea Storm.

Joakim (Jochim) Bredahl var neste fogd.
Han giftet seg med enken etter Peder Anderssøn, Dorothea Storm, og slo seg også ned på Skotnes. Han døde i 1710.

Niels Hanssøn Opdal ble utnevnt til fogd i Vesterålen, Lofoten og Andenes 3. april 1694 til 1704.

Frederik Adrian Bremer (1705-1711). var fogd i Lofoten i 6 år.
Han druknet i 1711 da han falt overbord fra ei nordlandsjekt.

Jacob Paulssøn Rosenvinge (1712-1735).
Bodde på Vinje i Vesterålen, var født 1665 og død 10. juli 1735. Først gift med Karen Eilertsdatter Schøller og deretter 9. september 1734 med Riborg Hansdatter Hveding. Han satt i embetet i 26 år. Hans sønn var Peder Kaasbøl Rosenvinge, sogneprest til Selbu og prost til Innherred.

Herman Pedersen Randulf ble konstituert som fogd i Lofoten 6. august 1735.

Andreas Brøgger (1735-1742) ble utnevnt til fogd 14. november 1735.
Han bodde på Vinje i Bø. Han var gift med Petronelle Dahl fra Trondheim.

Herman Pederssøn Randulf ble igjen konstituert som fogd (1742-1745).

Niels Axelsen Rasch ble utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen 14. desember 1745.
Han bodde på Vinje, hvor han døde 1757.

Truls Krog ble utnevnt til fogd i 1758.
Han var født på Ørskog prestegård på Sunnmøre den 26. juli 1718 hvor hans far Jens Krog da var personellkapellan hos sin far Truls Christensen Krog, prost over Sunnmøre og sogneprest til Ørskog. Hans mor var Chatarina Magdalena Sceen. Han ble gift 24. oktober 1751 i Vadsø kirke med Else Marie Bonsah, datter av sogneprest til Trondenes, Mathias Bonsach. Han bodde på Vinje og døde 17. desember 1803.

Eiler Hagerup Krog ble utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen i (1787-1806).
Han var bror til Truls Krog. Også han bodde på Vinje. Brødrene Truls og Eiler Hagerup Krog var yngre halvbrødre av Mathias Bonsach Krogh, den første biskop i ”Nordlandene”.

Lars Prytz ble utnevnt til fogd 7. mars 1806 og var i embetet til 1820.

Børge Christian Petersen ble utnevnt til fogd 1821 og flyttet herfra i 1828.

Fredrik Christian Hansen ble utnevnt til fogd 8. april 1829, men flyttet i 1834 til Larvik.

Johan Fredrik Olsen ble utnevnt til fogd 23. desember 1834.
Han flyttet til Voss i 1843.

Peter Chr. Steensen ble utnevnt som fogd 4. desember 1843.
Han bodde i Hadsel og fratrådte embetet 19. mars 1856.

Bartholomæus Michael Berg ble utnevnt 22. september 1856.
Også han bodde i Hadsel.

Oluf Severin Nergaard ble utnevnt 27. august 1860.
Han var født i 1828, og ble senere sorenskriver i Salten.

Nils Astrup Dahl ble nevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen 20. april 1872.
Han bodde i Hadsel.

Jan Arntsen Greve ble utnevnt til fogd 5. april 1879.
Han var født i 1835, og ble senere fogd på Sunnmøre.

Ludvig Nielsen ble utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen 16. desember 1887.
Han bodde først på Melbo, men flyttet senere til Svolvær. Han var tidligere politimester i Tromsø.

Jonas Pedersen, den siste fogd i Lofoten og Vesterålen, var fogd fra 1898 til 1910.
Han bodde i Kabelvåg og etter kommunevalget i 1901 finner vi ham som en av de fire kommunestyrerepresentanter i Vågan fra Kabelvåg.

Fra 1910 ble fogdeembetet i Lofoten og Vesterålen omgjort til politimesterembete, og Jonas Pedersen blev da politimester i Lofoten og Vesterålen (1910 - 1913).

Han var også ordfører i Vågan da han i 1913 ble utnevnt som amtmann i Nordland.
Han var gift med Ingrid Havig, datter av lensmannen i Herøy, Konrad Havig.

Martin Ubberud 1913-1921
(dessuten magistrat og oppsynssjef ved lofot-fisket).
Han var først stasjonert i Kabelvåg, som sin forgjenger, men ble fra 1917 overflyttet til Svolvær.

Harald Falck Jørgensen 1921-1922

Forskjellige konstituerte 1922-1924

A. L. Helgesen 1924-1931

Alv Birkeland 1932-1941

Flere konstitusjoner under krigen
Chr. Brinchmann, Kristen Syvertsen, Oddvar Samland og Rolf Waldahl.
Konstituert 1945-1948

Ragnar Blekeli 1948-1955

Siden har vi politimestere som Stray, Rolf Waldahl, Bjørn Hareide og Gunnar Terje Gya,
som satt i embetet til det ble nedlagt ved utgangen av 2001.

Fra 1. januar 2002 ble Lofoten og Vesterålen politimesterembete nedlagt og politimesterdistriktet gikk inn i det nyopprettede Midtre Hålogaland politidistrikt og vi fikk vår første kvinnelige politimester. Elisabeth Kaas.

Du er her - Nyere tid > Fogder og politimestere i Lofoten & Vesterålen

Til toppen