Sist oppdatert
30.03.2008 11:22
Hovedsponsor

FORSIDEN | Om foreningen | Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
Økonor Svolvær

- i går

-
STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID


- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS

- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR

-
MAIL

 
Svolværs historie - Nyere tid

NOTATER OM GAMLE BOLIGHUS OG
BEBOERE
PÅ ØYENE I SVOLVÆR HAVN

av Henrik Fauske

Løsrevne historiske hendelser
finner du i menyen under.


Nedenstående opplysninger kan ikke garanteres å være absolutt pålitelige, men jeg har ut fra tilgjengelig materiale søkt å finne frem til den tidligste bebyggelse og hvem som har bebodd husene i rekkefølge fra Fyrodden til Østerøya og Kløfterholmen (Sida) samt alle de andre øyene i havna.


Som kilder har jeg benyttet Lars Thodal Walnum Bergs tegning fra 1858, (bildet over)
folketelling 1801, 1865, 1875 og 1900, Nils Arne Ytreberg: "Nordlandske Handelssteder", Joakim Kaasbøll: "Svolvær fra Gammel tid", Olav Alsvik: "Svolværs Historie", Johan Borgos: "Gård og slekt i Øksnes", Oluf Rygh: Norske Gaard-navne", Lofoten og Vesterålens Historie 1700-1837, oppmålingsassistent Johan Tune: "Kart over Gaarden og Fiskeværet Svolvær, 1889", samt muntlige kilder.

Alle øyene som her er omtalt, bortsett fra Lamholmen var underlagt Nedre Svolvær, Bergs eiendom, mens Lamholmen lå under Størmers eiendom Øvre Svolvær, eller Øverværet.

Resultatet følger nedenunder. Eventuelle utnavn som nevnes er kun tatt med for opplysningens skyld og må ikke oppfattes som nedsetende.


KJEØYA
"Fyrmesterboligen" var bygget sammen med fyret. Ifølge så vel Olav Alsvik som Joachim
Kaasbøll ble dette bygget i 1858.


Den første fyrvokter her var Johannes Larsen Grøn født i Sandefjord 1818. Ved folketellingen i 1865 var han enkemann. Tellingen har også registrert ham som mormon
(Siste Dagers Hellige).

Av husdyr hadde han i 1865: 1 får og 1 gjet. I 1875 hadde han 2 får og 1 gjet. Ved tellingen i 1875 er han på ny gift, da med Bergitte Henriksdatter født 1842 i Dyrøy, også hun mormon.


Pek på kartet for å se navnene
på øyene.


 

Ved telling 1891 er Johan Wilhelm Klüver fra Ørskog på Sunnmøre anført som fyrvokter,
og ved telling 1900 er anført Albert Martinusen g. Fyrvogter 1863 Aalesund med datteren Olga f. 1883. Ole Marhaug fra Leinesfjord bodde først hos Lauritz Hauge på Østerøya da han kom til Svolvær fra Sørvågen i 1914, men flyttet senere inn i fyrmesterboligen på Kjeøya. Allerede da må den altså ha vært nedlagt som fyrstasjon.

Marhaug reiste rundt som agent og montør for motoren "Rapp",
og en del motorer ble montert i støa nedenfor fyrvesenets naust. Støa finns ennu.
Dette var lenge før moloens dager, så ifølge Kjartan Marhaug var denne montasjen sterkt væravhengig.

I 1917 flyttet Marhaug virksomheten til bysiden, og i 1924 overtok han Richard Wangsviks slipp og mekaniske verksted på Bjørnskjær, og på samme sted er det han etter hvert har bygget ut sitt verksted.

Senere bodde Michael Zindsen fra Vaterfjord, en ætling av gjestgiver og skipper Amund Zindsen på Helle, i fyrmesterboligen. I tillegg til fiske på motoråttring drev han landbruk her ute og han hadde til og med ku. Huset som i sin tid rommet fyret ble revet av tyskerne under krigen 1940-45.

Fyrvesenets naust lå ovenfor støa ved havna, og. var antagelig bygget samtidig med fyret i 1858.

Evald Engstad i Børvågen hadde en brygge som lå et stykke innenfor fyrvesen-naustet. Den ble sist benyttet som kontor og lager for Statens Havnevesen ved byggingen av den nye havnemoloen i midten av 1950-årene.

"Steiro-huset" lå på øversiden av veien rett opp for der Thoralf Andersens fiskebruk senere ble anlagt. Huset var ganske lite og lavt, bygget i halvannen etasje. Dette huset måtte være meget gammelt, og opprinnelig mener jeg det har vært bolig for Peder Haagensen og Hans Pedersen, visstnok far og sønn som i midten av 1800-årene hadde postføringen fra Skrova, til Svolvær og til Liland i Østnesfjorden, sammen med Hans Olai Jensen som var sønn av Jens Fredriksen som bodde i huset som senere gikk under navn av Jens Viig-gården på Svinøya. Ved tellingen i 1865 nevnes ikke lenger Peder Haagensen og Hans Pedersen.

I 1875 bodde styrmann Andreas Johannessen født i Nærøy 1815 i dette huset. Ved tellingen i 1865 bodde han og familien ennu i Osan. Andreas var gift med Martine Andersdatter født i Bergen 1815.

Folketelling 1875 viser: Svolvær Kjeø,
Andreas Johannessen g Fisker Styrmand Strandsidder 1815 Nærø, Martine Andersen g Hustru 1830 Bergen. Leonhard Andreassen ug Søn 1855 Bergen. Andreas Andreassen ug Søn 1858. Hanna Andreasdtr ug Datter 1862. Johan Andreassen ug Søn 1864 (Statslos i Henningsvær - død før 1900) Ragnvald Andreassen ug Søn 1869. Joakim Andreassen ug Søn 1872

Sønnen Leonhard var født i Bergen 1855 og Andreas i Vågan 1858, så flytting nordover må ha skjedd mellom disse årstall. Johannessen førte i mange år L. T. W. Bergs båter, og gikk derfor under navnet "Andreas-styrmann". Han hadde i 1875 som husdyr 2 får og 1 gjet. Andreas finner vi ikke i folketelling 1900, så han må da være død. Eldstesønnen Leonard, som var den første statsansatte los her, må og være død før 1900 da vi finner enke Alette Andreassen, Lodsenke med Pensjon på Gnr 5,2 Sauø, Henningsvær ved folketelling 1900. Sønnen Johan finner vi i folketelling 1900 i det senere Helfjord-huset.

Tellingen viser:
Johan Andreassen gift Dampskibsslods f. 1864. Ingeborg Andreassen g Hans kone 1868 Vågan. Marie Andreassen ug Datter 1888 Vågan. Johanna Andreasen ug Datter 1894 Vågan. Jenny Andreassen ug Datter 1898 Vågan (frk. Andreassen på Kaarbøs kontor)

Ved tellingen år 1900 hadde båtsmann og fisker Lauritz Andreassen født 1862 i Vågan overtatt dette huset. Han var ikke av ovennevnte familie men var sønn av Elen Margrete Petersdatter fra Borge som ved folketelling 1865 bodde som 45-årig enke på Høgøya med 50-årige ugifte "søfarende" Bernt Pedersen fra Trondheim som "logerende", og siden ble gift med ham. Lauritz var oppvokst på Høgøya. Han var ved telling 1900 gift med Kristine, f. 1858 i Grong, og de hadde sønnene Kristian, f. 1890 og Rolf, f. 1897, døtrene Johanna, født 1891, Anna, født 1896 og datteren Gerhardine, født 1884 som da arbeidet på John Bergs angelfabrikk (startet 1899).

Lauritz flyttet senere til Hjellskjæret. Han drev som fiskehandler og ble kalt "Lever-Lauritz". En sønn av disse var, som anført ovenfor, Rolf Andreassen som arbeidet på dampskipskaia og var gift med "Betty i teltet" som drev pølsebu på torget til i 1950-årene.

Etter århundreskiftet kjøpte Rasmus Olsen fra Fremnesvik huset etter Lauritz Andreassen. Tomta var registrert under navnet Steiro og Rasmus endret derfor etternavnet og kalte seg Rasmus Steiro. Huset brant like etter kapitulasjonen i 1945. Rasmus var sønn av Ole Kleth i Fremnesvik, som kom fra Klett ved Melhus i Leinstrand ved Trondheim. Rasmus er ikke registrert i Vågan ved tellingen 1900, men fra boken "Gård og slekt i Øksnes" har jeg notert:

"Rasmus Andreas Olsen og Johanna (Boletta) Kristina Henriksdatter (par 1894) kom fra Tunstad like før 1900 og fikk arbeid som tjenere i Alsvåg. Like etter 1900 flytta de til Vågan der Rasmus var født." En sønn av Rasmus fra første ekteskap var Hilmar Steiro som var pakkmester ved postkontoret i Svolvær. Rasmus ble enkemann, og i annet ekteskap, med Anna, hadde Rasmus fire gutter: Johan, Einar, Roald og Asbjørn og to piker: "Putti" og Ranveig "Bibbi". Fra før hadde Anna sønnen Karl Lochert.

På haugen like ovenfor like ovenfor Steiros hus lå "Boberg-hytta"
(Anna Bobergs malerhytte).

"Det gamle Flatø-huset" lå rett opp for arbeidsbrakka på Kjeøya som nå står til forfall. Huset var bygget av Jacob Ellefsen Myhre, som er registrert på Kjeøya både i 1865 og i 1875. Huset var etter datidens forhold ganske stort og i to fulle etasjer, med to små leiligheter i hver etasje.

Myhre var født i 1828 i Melhus i Leinstrand kommune, og var gift med Petrine Johannesdatter født 1840 i Borgund. Ved tellingen i 1875 er han enkemann og har 3 døtre. Johanna født 1865 (Siden gift med Johan Edvard Eliassen, Flatø i Brønnøy) og Jacobine og Petrine, tvillinger født i 1870. Sistnevnte er registrert som Petra Matilde Myhre, mellempige hos Lars Thodal Walnum Berg i 1891.

Før han kom hit var Jacob Myhre allerede en garvet sjømann, og Kaasbøll forteller at han, mens han bodde på Kjeøya, deltok i professor Nordenskjølds arktiske ekspedisjoner, men han står i et hvert fall ikke oppført i mannskapslisten, som jeg har sjekket, for Nordenskjølds ekspedisjonen gjennom Nordostpassasjen, som vel var den mest kjente av disse. For øvrig var han i arbeide som tømmermann på Svinøya hos Lars Berg.

Av husdyr hadde han i 1875: 2 får og 2 gjeter. Jacob Myhre solgte i 1890 huset for 700 kroner til svigersønnen Johan Flatø, gift med Johanna, og Myhre flyttet da til "Myhre-bua" på Svinøya. Jacob Myhre hadde i senere år en kunstig fot.

I 1900 var registrert som beboere i huset på Kjeøya:
fisker Johan Flatø født 1851 på Flatøy i Tjøtta, gift med Johanne f. Myhre 1865 i Vågan. De hadde datteren Augusta f. 1886 i Vågan, og sønnene Haakon Bjørnstjerne f. 1889, Tormod f. 1891, Torvald f. 1895, Waldemar f. 1896 og udøpt gutt født 1900, alle født i Vågan. Videre hadde de i 1900 som losjerende en svensk sildoljearbeider Jonas Olsen Lønberg gift med Marie født i Vågan. De hadde datteren Dagmar født 1899 og sønnen Bjarne født 1900, begge i Vågan.

Det gamle Flatø-huset ble sto ennu etter at tyskerne forlot Kjeøya i 1945, og ble senere benyttet som arbeidsbrakke for A/S Nordfisk. Det ble revet i 1960-årene, men en kan ennu se rester av grunnmuren helt inn til nedsiden av veien.

"Det nye Flatø-huset". En sønn av Johan Flatø, maskinist Håkon Flatø, f. 1889, bygget nytt hus lenger oppe på haugen. Det ble revet av tyskerne og kjelleren ble forsterket med betong og benyttet som bunker. Restene står ennå til venstre for sideveien til bålplassen. Håkon Flatø bodde på Svinøya etter at tyskerne rekvirerte alle hus på Kjeøya etter lofotraidet i 1941.

KJEØYSKJÆRET
"Nordlands Olje og Kraftfoderfabriker" ble startet høsten 1898, og initiativtagere var John Berg og Ole Johan Kaarbø.

Fabrikkens disponentbolig og maskinistbolig må være bygd senere. Begge står fortsatt. Den første fabrikken var en trebygning som brant i 1917. Den ble straks etter gjenoppbygget men da som murbygning, og formann ved byggingen var Håkon Olsen - "Sement-Olsen" fra Holandshamn som senere drev sementfabrikken på Hjellskjæret. Denne fabrikken ble revet sommeren 2002.

I havna innenfor fabrikken hadde dampskipsselskapene sine kull-lager med planerte områder og kaier. Det ytterste delte Det Bergenske Damskibsselskab og Nordenfjeldske Damskipsselskap, men disse ble nedlagt allerede i 1920-årene. Under verdenskrigen bygde tyskerne brakker og i siste krigsår ble en del av de russiske jentene som arbeidet på ”Fisch-einkauf” på Svinøya innkvartert her. Etter krigen bygde A/S Nordfisk, som var et underbruk av Norges Råfisklag, moderne fiskebruk her. Men dette bruket brente ned 27.12.1995.

Innenfor dette hadde Det Vesterålske Dampskibsselskap sitt kull-lager, som ble nedlagt i samme tidsrom som de to andre selskapers lager. På tomta har siden L. Bergs Sønner A/S satt opp fiskehesjer.

Så stod det flere buer nedenfor bakken vest for Alfred Kristiansens hus på Kjeøyskjæret. Her bodde før siste krig Einar Jakobsen "dobbeltingeniøren" fra Ulvågen. Våren 1945 losjerte "Norska polistrupperna" her. Siden bodde her Albert Jakobsen, "helgelender-Albert" med sønnen Gunvald, kalt "Tingeling" i ei bu. I ei bu ved siden av huserte Torvald Nilsen fra Røst - far til Johanna som ble gift med fergefører Hjalmar Iversen fra Svinøya.

Joakim Kaasbøll nevner i sin bok "Svolvær fra gammel tid" en Bertheus på Kjeøya som bodde i et lite hus ved V.D.S. kullager på Kjeøyskjæret.

Folketellingen for 1900 oppgir en fisker og dagarbeider Bertheus Hansen født 1827 i Vågan gift med Johanna født i Vågan 1829. Samme Bertheus Hansen er registrert som beboer i Oddvær ved tellingen i 1875. Ifølge Joackim Kaasbøll ble huset etter Bertheus' død kjøpt av Grimsmo og flyttet over til Lilleøya. Det eides senere av Theodor Bredesen.

Før krigen bodde en vi kalte "Russe-Mekkal" i ei bu der Sylvester Kristiansens hus nå står. Det ble sagt at han flyktet for bolsjevikene i 1917, men han må ha kommet hit lenge før, idet vi i folketellingen 1900 i presten Ole Gjerløws husstand i Kirkevåg finner tjenestegutt Michael Ivanovitch født 1867 i Kemy, Russland. (Sannsynligvis det samme som Kemi, Finnland, så Michael var i realiteten finnlender.)

I ei bu like ved moloen, mellom Kjeøyskjæret og Store Vesterø, bodde i sin tid Arne Johansen, som var sønn av bergenseren Bastian Johansen på Brettesnes, og derfor gikk under navnet "Arne Bastian". Han flyttet senere til Østerøya hvor han bodde i den ytterste brakka i Valen.

Senere bodde helgelenderen Martin Jensen i bua til han døde like etter krigen. Han var gift med Gusta (Augusta?) som var datter av Ole Kleth i Fremnesvik og var halvsøster til Rasmus Steiro. Hennes datter var Gunda Jensen, mangeårig ekspeditrise på Berg & Co, og hun ble gift med bilmekanikeren Arne Johnsen hos Mads Moen, og som tidligere hadde vært drosjesjåfør i Trondheim. Hun døde vinteren 2000 på "Marit-haugen".

I 1860-årene lot L.T.W.Berg flekke av torv og jord på Kjeøyskjæret for klippfiskproduksjon. Moloen over Tverrløpet mellom Kjeøyskjæret og Store Vesterø ble forskuttert og bygget med firmaets folk av John Berg i 1918. Dette hadde en voldsom betydning for utviklinga av havna, da den effektivt stoppet tverrdraget som før hadde vært et stort problem i sørlig-vær.

STORE VESTERØY (Gunnarholmen)
Her var det tidligere åkerland. Lars Berg opplyser i sin dagbok: "året 1858 gav 77 bører havre fra Vesterøya".

I 1865 bygget han vei rundt Vesterøy, og samme år bygget han bølgebryter på yttersida av muren mellom begge Vesterøyene og vei rundt Store Vesterøy.

Maleren Gunnar Berg hadde som arv overtatt holmen av sin far og sine søsken, mot å fraskrive seg sin odels-rett. Han døde imidlertid i 1893 og etter hans ønske søkte hans far, Lars Thodal Walnum Berg, kongelig bevilling for opprettelse av familiegravsted der. Dette ble innvilget i statsråd på Stockholm slott 3. mars 1894, som følgende viser:

Vi Oscar af Guds naade konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders,
gjøre vitterligt: at vi, i overensstemmelse med, den af os i vort statsraaad tagne beslutning, naadigst have bevilget og tilladt, at væreier L.T.W.Berg paa en ved Svolvær beliggende ø “Gunnarholm” kaldet, i Vaagan prestegjelds hovedsogn under Lofoten provsti i Tromsø stift maa lade indrette et privat gravsted for sin afdøde søn, kunstmaler Gunnar Berg og de andre af hans familje, som maatte ønske at blive begravede der, paa betingelse af, - at dertil bestemte sted indhegnes og indvies, forinden noget lig der nedsettes, - og af dens nuværende eier og fremtidige eiere af Svolvær anstendigen vedligeholdes - i hvilken anledning denne Vor naadigste bevilling bliver at thinglæse,
- at ved begravelserne de sædvanlige kirkelige ceremonier og det øvrige lovbestemte iagttages, - og at der intet afgaar i vedkommende kirkes og dens betjentes lovlige rettigheter. Gived paa Stockholm slot den 3: marts 1894, Under Vor hand og rigets segl.
Oscar

Gravstedet ble ferdigbygget, oppmurt av naturstein samme år.
Først i 1918 ble det formelle ved dette ordnet og ved oppmålingsforretning av 31. oktober dette året ble det etter forlangende av John og Einar Berg utstedt målebrev over Gunnarholmen, "da denne skal sælges til familien Bergs legat og saaledes utskilles av gnr. 18 bnr. 1.. Ved forretningen "hvortil alle interesserte parter var tilsagt møtte: Sælgeren John og Einar Berg. For kjøperne Thorstein "Berg.

Tomtens grænser blev paavist og opmaalingen foretat. - Tomtens form og størrelse befandtes at "være som omstaaende kart og beskrives saaledes: Mot sydvest dannes grænsen av en ret linje der gaar midt "efter Tverløpet mellem Gunnarholmen og Kjeøen. Mot nordvest dannes grænsen av en ret linje efter "dypeste rende mellem Gunnarholmen og Svinøen. Mot nordost dannes grænsen av en ret linje trukket fra "den nordvestre grænselinje midt mellem Vesterøen og Gunnarholmen. Mot sydøst danner sjøen grænse. -"Den opmaalte tomt har fått navn "Gunnarholmen"."Svolvær 31. oktober 1918. J. Østvik, Byingeniør, J. Kaasbøl og Paul Gärtner, kartvidner.

Det er altså først fra denne dato at holmen har fått sitt offisielle navn Gunnarholmen. Det fortelles at det skal ha vært Bernt Salvesen på Østerøya, (f. 1845 i Bergen) som sto for oppmuringen av gravstedet.

SVINØYA

(Svin = skjær, altså øya med skjær omkring). Dette henspiller vel da på Svinøyskjærene på vestsiden av øya som i de senere år for det meste er overfylt for å gi plass til fiskhjeller, på Munkholmen (Gurinaskjæret) på østenden som også er overfylt og lagt under hjeller, og på Kvalskjæret ved Østerøya. Navnet har således
intet med svineavl å gjøre.

Svinøya ligger der du ser en hvit prikk mot enden av øyrekka til høyre i bildet. Nærmest på øyrekken til høyre ser vi Kjeøya, Kjeøyskjæret, Gunnarholmen og så Svinøya. Bak Svinøya ligger Kløfterholmen og til høyre for den Austerøya.

"Fotograf Johnsen-huset" står oppe på bakken sydvest på selve Svinøya. Her var ennå ikke registrert beboere ved folketelling så sent som i 1875, men det må være bygget like etterpå, da huset er med på et fotografi fra 1879. Dateringen av dette foto bekreftes ved at det viser det største huset på "Fællestomten" under bygging, mens det minste enn ikke er kommet opp, og vi vet at begge disse husene kom opp i 1879.

Ved folketelling 1900 bodde Leonhard Johnsen der.
Han var født i Vefsn 1855, gift med Hermine f. 1860 Brønnøy. Ved tellingen hadde de følgende barn: Harda f. 1883 (senere gift med kolonialhandler Eldor Johansen), Ragna f. 1885, Harald f.1888, Peder f.1900, Anna f.1897 (emigrert til USA). Sønnen (fotograf) Johannes Johnsen, som senere overtok huset, ble født etter århundreskiftet.

Leonhard var ikke første beboer av huset, da Johannes for mange år siden viste meg farens tilsettingsbrev som bryggemann, et brev håndskrevet av min morfar John Berg, adressert Våg i Sømma, der han ber Leonhard foreløpig ikke ta med familien oppover, "da enken fortsatt bebor huset". Datteren Anna var født i Brønnøy i 1897, så Leonhard må ha flyttet til Svolvær mellom 1897 og folketellingen i 1900.

"Kristian Bua". I ei bu vegg i vegg med "Johnsen-huset" bodde Kristian Martinussen, født 1860 på Slåkøya. Han var sønn av Elias Martinussen i Slåkøya i Sve, opprinnelig fra Ofoten. Kristian drev først som husmann på Slåkøya og hadde da både familie og husdyr. Etter at han som enkemann flyttet til Svinøya var han fløttmann mellom Svinøya og Litløya. Kristian døde av hjertesvikt på vei opp fergetrappa på Svinøya like etter siste krig. Senere bodde Bergithon Karlsen fra Trangeidet ved Vestpollen .i bua, også han tvangsflyttet fra Kjeøya. For øvrig står bua enda, nå til turistcamping, og den har fått navnet Bergithon-bua..

I ei bu litt øst for Kristians bu bodde "Bøkkert-Anton". Han er først registrert ved tellingen i 1891 som bødker-lærling, losjerende hos smed Lars Wiig på Østerøya. Ved folketellingen i 1900 bodde han hos Johan Sørensen i "Sørensen-loftet", det senere "Ambassaden". Han het Anton Johnsen og var same fra Salangen, født i 1867.

I sin tid var han bøkker på tønne-fabrikken. Bua ble revet i 1969 og gjenoppført som hytte på Haversandsetra. Interessant er det, at det på tomta nedenfor steinfylolinga mot øst fortsatt vokser den gule sverdlilje, iris pseudacorus. Den finnes og i Heggedalen på Storemolla og på Haversand, og dette er noen av de nordligste voksesteder for denne planten i Norge.

"Erika Amundsen-huset". Huset, "Mossebakken", er første gang registrert med beboere ved folketelling 1875, og det skal være bygget av "Rikkas" far snekker Lars Iversen som egen bolig. Han var født i 1837 i Børsens sogn og prestegjeld. Lars Iversen var gift med Ingeborg Andreasdatter f. 1846 i Tennfjorden i Hadsel.

I 1875 er registrert som losjerende hos dem, skomaker Ibenhardt Ingebrigtsen, f. 1854 i Buksnes, gift med Olea Louise Strøm f. 1853. Hun var datter av skipper Ole Strøm i Vikan på Lillemolla. I 1900 bodde, foruten ekteparet Iversen, sønnen Ivar f. 1880, svigersønnen Johan Amundsen, g.m. Erika f. 1877, og deres datter Hjørdis f. 1898. Huset er revet i 1984.

"Fællestomten". (Se gamle hus) På nordsiden av veien overfor det ovennevnte "Erika Amundsen-huset" ligger denne eiendommen som omfatter to hus som begge ble bygget i 1879 med det største og vestligste huset først.

Lars Berg skriver i sin dagbok 13. oktober 1877: "I næste Uge skal Axel begynde at minere Steen til Fundamentet for den nye Telegrafbygning som jeg skal bygge til næste aar". Hvilken Axel dette var vites ikke. Bygningen var ferdig i 1879, og den 29. oktober samme år kom Svolværs første telegrafbestyrer, Abraham Valeur, til stedet og flyttet inn på Svinøya.

Da Lars Berg i 1897 bygde ny telegrafstasjon på bysiden ved det nåværende torvet, ble huset leiet ut til andre. (Lars Berg bygde således hele tre telegrafstasjoner i Svolvær, den første på Svinøya var i Fauske-huset).

Ved folketellingen år 1900 bodde her:
d/s-fører Hans Andreassen, senere havnefogd, født 1865, hans kone Sofie f. 1865 og døtrene Andora f. 1890 , Borghild f. 1892, Aasta f. 1893, Petra f. 1896 og sønnen Haakon f.1899. Senere har bl.a. doktor Erling Daae bodd der. Huset står fortsatt og er utleiebolig for L. Bergs Sønner A/S.

Det minste huset på "Fællestomten" ble bygget som telegrafstasjon, og som nevnt i 1879. Eldre folk på Svinøya benevnte huset "stasjonen" ennå for få år tilbake. Kildal Hansen fortalte at da han kom til Svinøya omkring 1910 var det kafè i huset, og han spiste fast der før han var gift, og arbeidet da på tønnefabrikken.

Inntil etter krigen bodde Waldemar Høy, sønn av Martin Høy fra Haversand, her. Han var kontorsjef hos L. Bergs Sønner A/S. Senere bodde Emanuel Santi som var bestyrer av Svolvær Canning Co. A/S der. Sikter en langs grunn-murene på disse to husene viser det seg at over- og yttermurene er murt helt på linje i nøyaktig forlengelse. De er murt opp av grov naturstein, - et meget flott arbeide av ovennevnte Axel.

Kullkaia ble, ifølge Olav Alsvik, bygget i 1860. Området mot havna nord for ”Fælles-tomten” ble planert i 1916-17. Her var det fast fjell som måtte bort og et stort sjøområde som skulle utfylles. Bas for sprengningsarbeidet var Erling Strøm, sønn av Jens Jentoft Olsen (Strøm) fra Valstranda, Digermulen, som senere bodde i Hans Persa-bua på Østerøya. Jens Jentoft Olsen Strøm var bror av forannevnte Olea Louise Strøm Ingebrigtsen fra Vikan som bodde i Erika Amundsen-huset. Erling Strøm bosatte seg i "Strøm-bua" like ved det senere Arvid Andorsen-huset. Han ble senere formann i kommunens tekniske etat og forble i denne stillingen til han gikk av med pensjon.

Lars Bergs saltimport startet i 1878, da på Bukkedauen. På tomten som var planert nedenfor "Fellestomten" bygget John Berg nytt saltlager i 1916-17. Saltlageret ble, etter at kranen og de nye saltsiloene ble bygget i 1939, under krigen rekvirert til det tyske "Fisch-Einkauf" som fiskemottak, og er etter krigen omgjort til fiskebruk for L. Bergs Sønner A/S. Det ble da også på samme tomten mot øst bygget et stort pakkhus i fem etasjer, "Betonghuset". Opprinnelig ble første etasje av dette benyttet som fiskebruk og sildesalteri, men senere brukes hele bygningen for lagring og pakking av tørrfisk, nå og for pakking av salt i sekker.

"Raagersen-huset" stod østenfor "Fællestomten" og på samme side av veien. Dette må ha vært den opprinnelige hovedgården på Svinøya - antagelig opprinnelig bygget til Simon Zindelsen i de første tiår av 1600-årene. (Han var født i Sæby i Danmark i 1589 og kom hit 1611. Det vet jeg på grunn av at han samme året var tiltalt i en sedelighetssak i Vågan). Huset er med på de eldste tegninger og fotos av stedet og bærer allerede da alderdommens preg.

Ved folketellingene både i 1865 og 1875 bodde Stefanus Raagersen her. Han var født 1800 i Nærøy og var gift med jordmor Anne Bergitte Brøttum født i Trondheim 1811. Anne Bergitte Brøttum ble ansatt som jordmor i Svolvær antagelig i forbindelse med byggingen av lasarettet i Øverværet i 1837. De har vel allerede fra da bodd her. Sønnen Rikard var født i Vågan i 1839.

Disse jordmødrene med tittelen "Examen Jordmoder" ble kalt statsjordmødre og hadde en viss offentlig godtgjørelse, antagelig bekostet av fiskerifondet, og denne bestod gjerne av fritt hus og delvis fritt brensel. Huset var ikke lenger i væreierens eie så tidlig som i 1813, (Det fremgår av skiftet etter Andreas Walnum av 1814). Dersom huset var kommet på jordmorens hender ifølge den offentlige støtteordningen, så var dette her skjedd før formannskapslovene (kommunelovgivningen av 1837). Fjerdingen eller sognet hadde neppe selv midler for dette formål, så i tilfelle måtte slik støtte være bestemt av amtet og bekostet gjennom fogden.

Det sannsynlige er at det har gått ut økonomisk med Christoffer Meyer før han døde i 1780, og at huset før auksjonen over Nedre Svolvær (hvor Ole Walnum fikk tilslaget) er solgt til fisker Anders Isaksen mot at han skulle huse Christoffers sønn Zindel Meyer.

Ved telling 1865 bodde ekteparet Raagersens sønn, Rikard Raagersen født 1839 og hans datter, Sofie Amalie f. 1861, sammen med dem. I tillegg hadde de hushjelp samt hadde de tilfeldig innleiet 3 losjerende, hvorav to handelsagenter og en daglønner. I 1875 bodde også i huset skomaker Anton Hagen f. 1817 og hans kone Anna f. Halset 1826, begge født i Trondhjem. Huset stod ennu i 1879 fremgår det av et foto hvor "Fællestomten" er under bebyggelse, men var ikke tatt med på kart over gården Svolvær tegnet i 1889.

"Sørensen-loftet" var inntegnet på kartet av 1889 og måtte da nettopp være bygget. sannsynligvis delvis av rivningsmaterialer fra Raagersen-huset. Antakelig har Lars Berg med dette villet hjelpe sin trofaste tjener Johan Sørensen, som nu var gift, med egen bolig. Ved folketellingen 1900 sees det bebodd av postfører Johan Sørensen født 1839 i Beiarn g.m. Christine (Spilsæth) født 1852 Trondhjem, og sammen med dem bodde datteren Helene f. 1889 også i Vågan. samme år som huset ble bygget. (Christine hadde asthma, derav det kjente uttrykket på Svinøya: ”Christine Sørensen-hoste”). Det har vært hevdet at "Sørensen-loftet" er samme hus som "Raagersen-huset", bare at det var flyttet over på andre siden av veien, men da "Sørensen-loftet" er mye mindre er vel sannheten at det har vært benyttet rivingsmaterialer fra "Raagersen-huset" ved denne byggingen. Huset står på solid mur av naturstein.

I senere tid bodde Dora og Ragnvald Pettersen i huset. Dora var av Rasmussen-slekta fra Ørsvåg. Ragnvalds mor var datter av Ole Kleth i Fremnesvik, og således søster av Rasmus Steiro på Kjeøya. Huset benevnes "Ambassaden" og eies nå av Erik Blomstrand.

"Aalberg-huset" ligger på sørsida av vestre Svinøya mot "Lille Gunnarholmen". Det er et snaut to-etasjes hus med ark på taket i langsiden mot sør. Ved folketellingen 1900 bodde bøkker Peder Aalberg i huset. Han var født på gården Aalberg på Byneset ved Trondhjem 1853. Kona Marie, datter av Ole Andersen, Ørnvik, var født i Vågan samme år. Hun var søster av Andreas Nicolay på Vårsetøya. Ekteparet hadde 4 sønner: Johan f. 1887, Edvin f. 1891, Marius f. 1894 og Ingolf f. 1896. Ekteparet døde av spanskesyken som herjet her i 1918. Senere har familien Kristian Jentoft Pedersen, f. 1873, d. 1950, g.m. Sofie Petrine Amalia f. 1874, d. 1946. Han var bror av Hans og Marelius Pedersen fra Bø i Vesterålen, bodd i huset. Kornelius Amundsen med familie bodde her fra sist i 1930-årene til i 1970-årene. Huset må være bygget samtidig som Sørensen-loftet, og er med på kartet fra 1889. Tanken har slått meg at det også til byggingen av dette huset fra 1889 har vært benyttet rivings-materialer fra "Raagersen-huset". En kan se på grunnmuren at huset først er bygget i mindre målestokk og senere påbygget i bredden sørover mot sjøen. Huset eies av Carl Fr. Ekker.

"Bedehuset" ble bygget i tiden 1877-79 og var finansiert delvis med innsamlede midler blant allmuen, dels av det offentlige og dels ved donasjon fra Lars Thodal Walnum Berg. (Han satt siden og i byggekomiteen for kirka i Kabelvåg). Da kirka i Svolvær ble bygget i 1935 ble bedehuset gitt til Det Norske Indremisjonsselskapet, som for å slippe omkostningene ved vedlikeholdet solgte huset til riving til en menighet i Bø i Vesterålen, men dette var ikke intensjonen med dette gaveskjøtet, så rivingen skapte bitterhet her på øya. Huset ble revet i 1935 og står nu på Klaksjord i Bø, satt opp i samme størrelse og form som da det stod her, men skjemmet med eternitkledning. Murene etter huset stod igjen, og Kåre Ivar Johnsen (sønn av fotografen) har senere bygget enebolig på tomten, delvis fundamentert på disse murene.

"Atelieret", huset med det karakteristiske tårnet. Maleren Gunnar Bergs atelier ble bygget i 1887. Han døde imidlertid allerede i 1893 og huset ble i mange år stående med hans etterlatenskaper. Senere ble det gitt til Frimurerlosjen og ble i dagligtale benevnt med dette navn. Under krigen ble Rasmus Steiro med familie innlosjert her etter at tyskerne hadde jaget dem fra Kjeøya. Huset kom i dårlig forfatning og ble etter krigen solgt til maleren Jardar Lunde, som senere solgte det til Inge Blomstrand som har bekostet restaurering. Det er i dag utleiebolig.

"Prestestua" ble først oppført i 1861, og var vel opprinnelig tenkt som kårstue for væreieren. Nå døde imidlertid gamle Gunnar Berg samme året, så huset ble i stedet benyttet som drengestue og gjestehus. Det ble i 1870-årene påbygget en etasje og forlenget mot syd. Det ble benyttet som losjihus, bl.a. for presten, men også for de ansatte i firmaet. Det fremgår ikke av folketellingene hvem av tjenerskapet som bodde i hovedgården og hvem som bodde i "Prestestua", men sistnevnte huse't for det meste ugifte handelsbetjenter og betrodde tjenere.

Det kan nevnes at Johan Sørensen er registrert her ved tellingene både i 1865 og 1875 som "tjenestegutt i drengestuen" - vel en annen betegnelse for huset.

I 1875 er her registrert tjenestegutt Edvard Dahl, ug. f. 1855 i Teisthauan. Peter Jensen, logerende murer ug. f. 1828 i Børsen, tjenestegutt Johan Sørensen, ug. f. 1839 i Beiarn. Ingeborg Roestad, ernærer seg ved håndarbeide f. 1819 i Tromsø (enke etter skomaker Michael Roestad f. 1804 i Beistad).

"Bakeriet" ble oppført i begynnelsen av 1850-årene, ifølge Olav Alsvik. Dette stemmer med at huset er inntegnet på L.T.W.Bergs tegning av Nedre Svolvær fra 1858. I 1865 er det i vær-eierens husstand anført Johannes Hansen, bakersvend f. 1835 i Skjærstad, hans kone Berte Samuelsen f. samme år i Bergen og Jacob Paulsen, bakerdreng, f. 1737 i Bodø, og det er vel sannsynlig at disse bodde i bakeriet, som da hadde en boligfløy vinkelrett på husets sydende mot øst, bygget i, to etasjer.

Ved folketellingen i 1875 er følgende registrert i bakeriet: Peder Johnsen, baker for egen regning f. 1939 Ørkedal (Orkdal?), hans kone Hansine f. Dahl 1847 i Hadsel, sønnen Wilhelm f. 1870, Vågan, datteren Gjertrud f. 1875, Vågan. Ved tellingen i 1900 var registrert: Elisæus Moe, bakermester, f. 1853 i Stjørdal, hans kone Magda f. 1859 i Vågan, datteren Inga f. 1884, sønnen Martin, f. 1886, Johan, f. 1888, Torkel, f. 1890 og datteren Borghild f. 1893. Den nordligste enden av huset er dårlig fundamentert og huset har derfor seget, hvilket tydelig kan sees på svaien i taket.

Bakeriet var i drift helt til i 1930-årene, og i sør-enden mot ”Bakeribakken” var det utsalg hvor man og kunne få kjøpt kaffe.

"Materiallageret" er opplyst å være av samme alder som bakeriet (1850-årene). Muligens var det yngre, siden kullkaia først var bygget i 1860. Materiallageret ble revet i 1938 for å gi plass for kullkranen. Det ble kjøpt for riving av Joakim Nilsen, sønn av Nils Andreassen "Stor-Nils" fra Kalvøya i Oddvær og oppført i samme skikkelse i Øverværet, hvor det senere tjente som fiskebruk for Tore Størkersen, men eies nå av Knut Eilertsen som driver camping der.

Høy steinmur ble bygget mellom Kullkaia og de to bryggene (som senere huset butikken) nedenfor Gammel-gården i 1860, samtidig med kaia, og med stein som ble ført hit fra Skjoldvær.

Hovedbygningen "Gammelgården" samt to brygger nedenfor mot havna ble påbegynt allerede i 1828 da Gunnar Berg kjøpte Nedre Svolvær av sin svoger Lars Thodal Walnum. Siden handelsstedet på Svinøya manglet beboelseshus da Gunnar Berg overtok har det tydeligvis hastet med å få opp hovedhuset, hvorfor fundamentet er meget lavt, så det har bare en liten husholdningskjeller under kjøkkenet. Ifølge Reidar Berg deltok hans farfar, Gunnar Berg, selv i bygningsarbeidet. I 1862 ble det anlagt hage bak hovedbygningen, med lysthus som var ferdig til Lars Bergs bryllup.

I 1865 bodde her Lars Thodahl Walnum Berg; (Husfader, Handelsmand, Gaardbruger, Selveier), f. 1830 i Vågan, hans kone Louise Johnsen f. 1842 i Værdal, sønnene Gunnar f. 1863 og John f. 1865. Videre tjenestekarlene: Johan Sørensen, ug. f. 1839 i Beiarn, Carl Pedersen, ug. f. 1852 i Vågan, husjomfruen Anne Linkhausen ug. 1843 Lødingen, tjeneste-pigerne: Dina Olsdrtr. ug. f. 1838 Vågan, Adriane Frideriksdtr. f. 1838 Bodø, Dina Aronsdtr. ug. f. 1840 i Vågan, Anne Olsdtr. 1818 i Alstahaug, handelsbetjentene: Friderik Holst ug. f.1851 Ibestad og Peter Eriksen ug. f.1835 i Trondhjem. Videre er tellet bakersvend Johannes Hansen g. 1836 Skjerstad, hans kone Berte Samuelsen g. 1836 i Bergen og bakerdreng Jacob Paulsen ug. f. 1844 i Bodø. Til gården hørte 5 kuer og 1 svin. Utsæd 1/4 tønne poteter.

Ved tellingen 1875 er nevnt de ovennevnte Lars Berg, fru Louise og sønnen John. Gunnar Berg er nå elev ved Trondhjems Latinskole. Videre er kommet til datteren Anne f. 1867 og sønnen Einar f. 1872. Videre Maren Anna Berg f. Dons, Bergs moder, rentenist f. 1801 i Ibestad, svigersøsteren Julie Johnsen, husjomfru f. 1845 i Verdalen (I 1865 var hun oppført i samme stilling hos sin svoger Ole Meldal Schønning på Finneset og hennes søster Marit Schøning.) Videre handelsbetjentene: Hans Lund ug. f. 1854 i Ibestad, Edvard Larsen ug. f. 1848 i Sortland, Ingebrigt Larsen ug. f. 1847 i Meråker. Videre er det registrert 5 tjeneste-piker, men ikke anført om disse bodde i hovedgården eller drengestuen. Disse var: Emilie Dahl, ug. f. 1851 i Vågan, Helene Olsdatter ug. f. 1849 i Vågan, Marie Olsdatter ug. f. 1854 i Vågan, Christine Spilsæth (som siden ble gift med Johan Sørensen) ug, f. 1852 i Trondhjem og Gunnarine Hansdatter ug. f. 1857 i Vågan.

Til gården hørte i 1875 - 7 kyr og 3 får.

Ved tellingen 1900 er tellet Lars Berg f. 1830, hans kone Louise f. 1842, sønnen Harald f. 1877 (hermetikkfabrikant), sønnen Reidar f. 1880, svigerinnene Julie Johnsen f. 1844 ug. og Marit Schøning f. 1830 (Sistnevnte var enke etter Ole Meldal Schøning, Finneset).

I 1863 ble det foretatt en hel omkalfatring av bebyggelsen ved handelsstedet. 24. januar dette året gikk en storstorm over Lofoten. På Svinøya brøt sjøen opp gulvet i de to bygningene øst for "Gammelgården" som inntil da bl. a. huset butikken: "Gulbryggen" og "Naustet". Dette må ha vært de samme bygninger som er nevnt i dødsboskiftet etter Andreas Walnum fra 30. desember 1814 som: en "handelsstue" en "brygge", og således var rester av den opprinnelige bebyggelsen på Svinøya. Disse husene må da ha blitt revet. De fremgår nemlig ikke på senere bilder fra Svinøya.

"Butikken". Ny butikk ble da, i 1863, bygget på sørsiden og mellom, de to bryggene fra 1828-31 foran "Gammelgården". Butikken slik vi kjenner den ble altså først bygget så sent, og det er vel etter den tid det ble plass til det store vareutvalget som butikken på Svinøya siden var kjent for.

"John-gården" ble bygget i 1891 til John Bergs bryllup, som bryllupsgave fra hans foreldre. Ved folketelling 1900 bestod husstanden her av John Berg f. 1865, (Sara) Marie Daae Berg, hustru f. 1868 i Bø i Vesterålen, døtrene Astrid f. 1892, Gunlaug f. 1894, sønnene Gunnar f. 1896 og Lars f. 1898. Huset var meget solid fundamentert på høy gråsteinsmur. Den østligste delen av gården ble påbygget da "doktorgården" ble revet like etter århundreskiftet. Etter at John Berg døde bodde Gunnar Berg i huset frem til under siste verdenskrig da det delvis ble rekvirert av tyskerne, som bl.a. lagret Svolvær-befolkningens inndratte radioapparater der. Etter krigen bodde Lars Berg der frem til ca. 1960 da huset ble solgt og benyttet til Svolvær Sjøguttskole. Da skolen flyttet til Bodø i 1970-årene overtok kommunen huset og brukte det som utleiebolig, delvis til løsere elementer, og dette resulterte i at huset brant. Senere er kunst-sentret bygget på tomten.

"Doktorgården" stod østenfor "John-gården" og litt lenger ned mot havna. Ved folketelling 1991 bodde her kommunelæge Alexander Olaf Kildal f. 1859 i Kristiania, hans kone Helga Elisabeth f. 1870 i Lenvik, datteren Eli f. 1890 i Vågan, stuepike Anna Mari Johannessen f. 1871 og kokkepike Olea Cecilie Tobiassen f. 1868, begge født i Hammerø.

Ved folketellingen 1900 bodde doktor Ole Christian Moe f. 1866 i Trondhjem der. Han var gift med Gerda, også fra Trondhjem og hadde døtrene Gudrun f. 1894, Randi f. 1900 og sønnen Thorvald f. 1895. I tillegg til lægegjerningen var Ole Chr. Moe redaktør av "Lofotposten" i 1996. Familien flyttet senere til Kristiania hvor sønnen Thorvald Moe senere ble direktør for Lilleborg Fabriker. Ved sammenligning av fotos finner jeg at doktorgården må være blitt revet i 1903 ?

"Fauske-gården". Da telegrafstasjonen ble flyttet hit fra "Klippenborg" ble den senere "Fauske-gården" bygget av L. T. W. Berg i 1877 ifølge hans dagbøker, men fungerte som sådan bare i 2 år, til 1879 da han bygde ny stasjon vest på øya på "Fællestomten". Huset ble senere betydelig påbygget både i bredden og høyden.

Ved tellingen 1900 bodde Einar Berg f. 1872 der, hans kone Marie f. Giærløw 1879, og sønnen Olav f. 1900. John og Einar Berg startet filialen Berg & Co allerede i 1896, men denne ble først adskilt som eget selskap under Einar Berg i 1908, og da flyttet Einar Berg over til gården som han bygde på bysiden. Harald Berg startet i 1902 hermetikk- og pølsefabrikk på tomten nedenfor. Han flyttet in i denne gården i 1908, da Einar Berg flyttet til bysiden, og bodde der til i 1917 da også Harald flyttet til bysiden da gården og fabrikken ble solgt til Chr. Bjelland og John og Einar Berg "Polar Canning Co".

Alf Fauske, kjøpte eiendommen da han giftet seg i 1923. Den eldste delen av huset har kjeller oppmurt av gråstein i ca. en meters veggtykkelse.

Et anneks til dette huset ble oppført på baksiden (østsiden). Dette brukte Harald Berg som hønsehus for høns som han oppalte til slakt for sin hermetikkfabrikk. Signe Hansen, født Eriksen, fortalte at huset senere ble oppgradert som bolig for en bøkkerformann ved tønnefabrikken. Da Fauske kjøpte eiendommen i 1923 leiet han bort dette huset til Bjarne Jansen Følstad, men solgte det siden huset til Johan Nilsen, sønn av Nils i Husvågen, som igjen var sønn av Jakob Nikolaisen i Ræknest (omtalt som "Jossop" i boken "Vett og Uvett").

Til ovennevnte eiendom hørte og en del buer, og av nyere dato er vel at disse ble benyttet av fastboende. Som tidligere nevnt bodde Jakob Myhre i en av dem, "Myhre-bua", på sine eldre dager da han var flyttet fra Kjeøya. Ved folketellingen ved århundreskiftet bodde og sildolje-arbeider Knut Grutle i en av buene. Han var opprinnelig fra det lille stedet Grutle vest på Bømlo, men kom hit fra Haugesund. Konen, Kaspara, var født 1842 i Rødøy.

Til den østligste av disse buene flyttet Jonas Falch Jakobsen hit fra Oddvær i 1918. Han var og en sønn av Jakob Nikolaisen i Rækneset. Da han flyttet hit ned fra Kvitnesodden på Storøya i Oddvær besto familien, foruten ham selv, av kona Geharde, sønnene Ole, Julius og Ottar samt datteren Signe. En annen datter, Ida, var gift med Lauritz Høy på Haversand. Bua ble i 1950-årene kjøpt av Odd Larsen og påbygget som permanent bolighus.

I den nærmeste bua vestenfor bodde Alfred Nilsen, bror av Johan Nilsen fra Husvågen, til han bygget hus på Raagersen-tomta vest på øya i 1936. Da Kjeøya ble rekvirert av tyskerne under krigen flyttet Johan Larsen, et oldebarn av postfører Jens Fredriksen inn her, hvor han bodde til han døde.

Vestenfor denne bua står "Teaterbua", en lang bu med tre bo-enheter. Navnet "Teaterbua" fikk den da min onkel Lars Berg, Ottar Jakobsen (sønn av Karl Jakobsen og Josefine) m.fl. oppførte teaterforestilling i vestenden av bua, antagelig omkring 1910. Følgende huskes som fastboende her: Godtfred Luth, videre bodde her under krigen Karl Larsen (bror av Johan og ordfører Ludvig Larsen), Einar Engstad og Kristian Engstad (sønner av Evald Engstad i Børvågen) som fastboende. Nå brukes bua til turisme.

ØSTERØYA

På Damhaugen fikk Lars Berg murt demninger for oppsamling av regnvann. For å holde vannet rent ble dammen tømt og bunnen håndskurt hvert år, og for å forhindre at vannet ble infisert av skitne bøtter sørget Lars Berg i 1893 for en springvannledning fra bassenget. Vannverket i Grønnåsen kom først 15 år senere, i 1908.

"Marta-bua" var det første beboelseshuset en møtte på Østerøya. Bua stod under Damhaugen på høyre side av veien røst-i-røst mot Lauritz Hauges skomakerverksted (også i ei bu). Her bodde gårdsdrengen Alf Pedersen født i Målselv 1829 g.m. Marta, også født i Målselv 1823. I dagligtale kaltes de "Gammel-Alf" og "Gammel-Marta". Bua er for lengst revet.

"Hauge-huset". I østenden av "Marta-bua" lå som nevnt skomakerverkstedet, og øst for dette igjen skomaker Hauges hus. Skomaker Lauritz Hauge var født på Torvestad i Rogaland 1856 og var gift med Oline (Lina) født i Hammerfest 1868. De hadde sønnen Halfdan f. 1892. Husstanden er første gang registrert ved telling 1900. Lauritz Hauge døde tidlig, men fra i slutten av 1930-årene drev Lina Hauge melkeutsalg fra et skap i gangkråa. Lina Hauge var en meget myndig dame og hadde streng disiplin over kundene, både voksne og barn, og nåde den som ikke brukte tittelen fru Hauge, og som tiltalte henne med fornavn. Hun tålte heller ikke å høre at hun var fra Finnmarken, - hun var derimot fra "byen Hammerfess`t". Sønnen Halfdan overtok huset etter Lina Hauges død. Han arbeidet først på tønnefabrikken, senere som skomaker, men puslet med palett og pensel og ble etter hvert "svolværkunstneren Halfdan Hauge". Han var ufør. Allerede 11 år gammel, altså i 1903, fikk han tuberkler i leddene. Det gikk ut over høyre fot som ble krøkt og stiv i kneet. Likeså fikk han blåfargete knuter i fingerleddene på samme side. John Berg syntes synd på gutten, som jo var handikapet, og da han viste evner som tegner fikk han lov å være i atelieret etter Gunnar Berg for å prøve å lære seg malerkunsten. Dette skaffet ham tilgang til Gunnar Bergs skisser. Han ble senere av John og Einar Berg bekostet reise til Bergen for å gå på kunstskole. Hauges hus er ikke inntegnet på kart av 1889, og må derfor være bygget senere.

"Johan Jøsok-huset" er bygget før 1889 da det er inntegnet på kartet som ble tegnet da. Antagelig er huset bygget allerede i 1886. Der er registrert en bygningssnekker Kristian Olsen født i Strinda 1858, gift med Anne født i Vågan 1854. Han må være flyttet hit ca. 1880, da alle barna er født i Vågan, den eldste datteren Emma allerede i 1881, videre Olaf f. 1884, Egil f. 1886, Torstein f. 1889, Ingeborg f. 1891 og Johan f. 1897.

Neste beboer av huset var bryggeformann Eriksen fra Ure. Han var gift med Othelie Olsen fra Svanvika ved Holandshamn. Hun var søster av Martin Mikalsen som førte melkebåten "Svanen" som gikk i rute Svolvær - Holandshamn - Øksfjorden. Eriksens hadde barna Laura, Kåre, Anton, Håkon, Fridtjof og Signe (gift med kranfører Reidar Hansen). Eriksen døde tidlig og familien måtte flytte til ei bu i Østerøyvalen som stod ved veien i vestenden av nåværende Ruth Andorsens tomt.

Johan Jøsok ble da formann og overtok huset. Ved folketellingen 1900 var han registrert som husmann i Husvågen. Han var og dreng hos Johan Willmann på Helle men drev fiske om vinteren, og det er nevnt i Alsviks: "Svolværs Historie" at han fisket for Brettesnes ennå så sent som i 1904. Han var født 1876 på Hareid, gift med Joakime f. 1868 (søster av Evald Engstad i Børvågen). De hadde døtrene Borghild f.1893, Jendine f.1898, Anna f.1899 og sønnen Jacob f.1896. Senere fikk de sønnene Einar og Paul. Bergithon Karlsen opplyste at grunnen til at Johan Jøsok kom til Svolvær var at John Berg ville leie to hester av Johan Willmann på Helle til byggingen av vannverket 1907-1908. Willmann stilte som betingelse at hans egen dreng, Johan Jøsok var med på arbeidet med ansvar for hestene. John Berg fattet interesse for denne energiske storkjefta sunnmøringen og ansatte ham etterpå, - i første omgang med ansvar for materiallageret, senere både som formann og som skipper på M/S "Alf". (Som senere ble ombygget til sildesnurperen ”John Berg”.)

"Johan Luth-huset" ligger rett over veien fra Hauge, og Jøsok huset. I dette huset bodde skomaker, husmann u/jord, Simon Larsen Steen ved folketelling 1865. Han var født i 1790 i Trondhjem, gift med Anne Halvorsdatter, født i 1791 i Tolga. Ved tellingen i 1875 bodde smed Lars Wiig her som inderst (leieboer). Opprinnelig var han maskinist på dampskipene, men drev senere en tid som smed i Tromsø og kom derfra til guanomelfabrikken i Leirosen. Han var født 1819 i Værdalen, gift med Kristine Gunnarsdatter f. 1823 i Meråker og hadde sønnen Jens f. 1859 i Tromsø. I Folketellingen 1865 står Lars Wiig oppført under Lerosen som arbeider ved fabrikken, 47 år , født på Stiklestad, "fraskilt ved Bord og Seng." Dette må senere ha ordnet seg, for i 1875 var han flyttet med kone og sønn til Østerøya, og bygget smie, som han drev for egen regning, på nedsiden av veien like ved Østerøybrua. Smia må være bygget like etter 1865 og ble sist i 1930-årene revet og gjenoppbygget som hytte for Martin Salvesen i Husvågen.

I år 1900 bodde bøkkerne Karl Olsen f. 1846 i Bergen og Bernt Olsen f. 1865 på Ørlandet i dette huset. I 1950 tok jeg inn på "Solborg Hospits" i Narvik og traff der verten, som også het Karl Olsen. Han fortalte at han var født på Svinøya og var sønn av forannevnte bøkker Karl Olsen fra Bergen.

Per Olsen ("Rød Per") og Gurine, flyttet senere fra Kløfterholmen til dette huset på Østerøya. Gurine hadde sammen med Torkel datteren Mekaline, som senere ble gift med Johan Blix Luth, og disse bebodde dette huset på Østerøya til de havnet på Aldershvile i 1970-årene. Brødrene Johan og Godtfred Luth nedstammet fra preste- og adelsætten Blix fra Jemtland, og fra adelsslekten Bænkestok.

"Jens Wiig-huset". Dette huset måtte være meget gammelt og her bodde husmann Niels Olsen, som er anført i folketellingen for 1801, født 1766. Han figurerte i bøkene hos Johan Ludv. Mowinkel i Bergen fra 1797 til 1804. Fra og med 1805 til 1842 bodde postfører Jens Fredriksen (Friedriksen), født i Kabelvåg 1765, der. Jens Fredriksen var gift med Anniken Hermansdatter nevnt som kokkepike hos Andreas Walnum ved tellingen i 1801. Det fortelles at en sommerkveld ble ekteparet uenige under en rotur over havna, og Anniken ble mot sin vilje ilandsatt på skjæret mellom Tangskjæret og Tørnholmen. Der satt hun da og ropte om hjelp, og skjæret fikk derfor navnet Anniken-skjæret. (Dette har jeg fra Halfdan Hauge). Sønnen Hans Olai Jensen overtok postføringa frem til Svolvær ble eget poståpneri, og hvor første poståpner var Michael Kildahl på Klippenborg, opprinnelig eier av Øvre Harstad gård.

Ved tellingen i 1865 bodde følgende i huset: Johannes Nielsen Værstad, huseier, husmann. uten jord, tømmermann født i Inderøy 1822, Hans kone Thyri Simonsdatter f. 1831 i Snåsa, sønnen Nils Jørgen f. 1857 og døtrene Anne Serine f. 1859 og Elen f. 1862. Videre hadde de en logerende fisker Jacob Erlandsen f. 1841 i Gimsø boende i huset. Jakob Erlandsen bygget senere hus i byen, Eldor Johansen-huset, og ble formann og trandamper hos O. J. Kaarbø på Lamholmen. (Det nåværende "Anker Brygge"). Ved tellingen i 1875 bodde ennå familien Nielsen her, men da registrert med etternavnet Verstad (antagelig et gårdsnavn på Inderøy). Av husdyr hadde de i 1875 1 ku og 2 får. Ifølge Joachim Kaasbøll flyttet denne familien i 1877 til Sennesvik.

Otto Andreas Aas f. 1852 i Beitstad kjøpte huset. Aas var snekker og drev nybygningsarbeid og reparasjonsarbeid for L.T.W.Berg sammen med Lars Iversen, far til, Erika Amundsen. Aas`s kone Ingeborg var født i Gausdal. De hadde døtrene Ragna (Lichtwark) f. 1893 og Anne (Aas Jacobsen), som begge slo seg ned i Svolvær, og sønnen Ole, en av stifterne av Svolvær Hornmusikkforening, som senere startet boktrykkeri i Harstad. Aas solgte huset videre til Jens Wiig da han bygde nytt hus på Lilleøen, det senere Ørjansen-huset, men ifølge Jens Jansen (Jens Wiigs dattersønn) ble ikke salget registrert og oppgjort før i 1908.

Jens Wiig var sønn av smed Lars Wiig. Folketelling 1900 viser at familien Wiig allerede da bodde i huset. Jens Wiig var fangstmann i Arktis. Ved tellingen i 1900 bodde her: Jens Wiig f. 1859 i Tromsø, hans kone Ragnhild f. 1859 og de hadde barna: Kaja f. 1889, Jenny f. 1892 og Hammond f. 1894. Senere ordfører Willy Jansen ble siden gift med Kaja, og overtok huset.

I 1900 hadde Wiig som losjerende: fisker Iver Dahlberg f. 1859 i Ibestad, hans kone Elen, f. 1856 Målselv og deres to barn. Martin Andreassen fra Vaterfjorden, gift med "Magnhild på apoteket", med familie bodde en tid i huset før de bygget eget hus i Nybyen. Siste beboere var Godtfred og Amalie Luth, og etter deres død ble huset revet, for ca. 20 år siden.

På "Træindustritomten" ved veien ut til Kløfterholmen (Silda) bygde Lars Berg tønnefabrikk. Denne fabrikken brant i 1899. Det ble bygget ny fabrikk i 1900 først med 20. Senere med 40 ansatte. Mange av dagens svolværinger har bøkkere derfra blant sine aner. Også denne fabrikken brant tidlig i 1930-årene. Jeg så selv denne brannen som var så voldsom at folk i de nærmeste husene måtte evakuere.

"Kildal Hansen-huset". Huset er inntegnet på kartet tegnet 1889 og må således være bygget før den tid. Iver Andreas Dahlberg som i 1900 bodde i "Jens Wiik-huset" var født i 1859 i Ibestad og var gift med Elen født i 1856 i Målselv. Disse ble senere eiere av dette huset. De hadde datteren Gjertrud f. 1885 og sønnen Hans f. 1891. De fikk senere en sønn til og han var født med legemsfeil. Sønnen Hans Dahlberg ble i voksen alder handelsreisende, og bodde på Fauske., og etterkommerne eier og driver Fauske Hotell. Iver Dahlberg solgte i 1922 huset til Kildal Hansen.

"Bernt Salvesen-huset" er bygget av Bernt Salvesen i tiden mellom folketelling 1865 og 1875. Han var født i Bergen i 1845 men kom i voksen alder til Svolvær. Ved tellingen i 1875 er registrert: Bernt Salvesen, huseier, strandsitter, fisker, dagarbeider, født i Bergen, i 1845, gift med Oline Christoffersdatter f. i Hadsel 1845, døtrene Anna, f. 1868, Josefine f. 1870, Gunnarine, født 1873 og sønnen Johan, f. 1875. Ifølge Joachim Kaasbøll var Bernt Salvesenen en flink og uforferdet fisker, likeså en dyktig murer. Han reddet i et uvær på Hølla vinteren 1872 Lars Larsen Instadvik med hele sitt mannskap fra den visse død. For dette fikk han gullmedalje for edel dåd, og ved kong Oscar II' s besøk her i 1873 med korvetten "Nornen", som ankret opp på Storvågen, fikk Bernt derfor den ære som høvedsmann på fembøring å hente kongen i land. Kongen ble da landsatt på en sjøtrapp laget for anledningen og trukket med rødt klæde. Bernt hadde i sitt ekteskap 10 barn, 4 gutter og 6 piker. Ved tellingen 1900 er registrert: sønnen Simon Johan f. 1882 (drev en tid som smed men reiste til sjøs og falt ned fra riggen og ble drept utenfor Cap Horn), Berner f. 1886, Martin f. 1892, datteren Magda f. 1895 (gift med Jacob Wangsvik og flyttet til Ballstad), sønnen Hans Nicolai f. 1877 (også en av stifterne av Svolvær Hornmusikkforening), med kone Otelie Bergitte "Gitta" f. 1876 i Langenes og deres datter Ruth f. 1898 og udøpte datter (Eli) f. 1900. Videre var Bernts datter Josefine f. 1870 og registrert her sammen med sin sønn Ottar Jakobsen (faren var Karl Jakobsen som da bodde på Kløfterholmen). Av husdyr hadde Bernt Salvesen i 1875 1 svin. I 1930-årene, da Bernt var nærmere 90 år hadde han, sammen med Lars Berg, til og med ei ku, ho "Blomma", som han vinterforet med gress som han slo rundt om i hagene på Svinøya. Bernt Salvesen ble "stygg-gammel". Han døde først i 1941, 96 år gammel. Under krigen merket folk at det begynte å vokse igltuer i hagene på Svinøya, men de forstod ikke at det kom av at både han "Gammel-Salvesen" og ho "Blomma" nå var borte.

(Bernt Salvesens far Johan Christian Salvesen som var født i Bergen, i 1805, var bøkker hos Størmer og bodde i Marinen. Ifølge folketelling 1865 var han gift med Sara Susanna Henriksdatter f. 1798 i Hadsel og som losjerende hos dem bodde hennes søster Olava Henriksdatter. Hun var enke og født i Hadsel i 1800. Johan Christian Salvesen omkom på sine eldre dager i Tangsundet mellom Brannskjæret og Hjellskjæret.)

"Hilda-bua" lå i svingen nedenfor veien rett overfor "Bernt Salvesen-huset". Ved tellingen 1900 bodde her bøkker Ole Larsen f. Tromsø 1852, døtrene Mary f. 1894 og Hilda f.1896 og Karen f. 1899. Hans kone nevnes ikke og er vel allerede da død? Bua brant ned for noen år tilbake.

"Post-bua". I fjæra nedenfor disse husene ligger "Post-bua". Som nevnt var Jens Fredriksen og sønnen Hans Olai Jensen postførere. De hentet posten i Skrova, og førte den videre til Liland i Østnesfjorden, og til Vesterålen. Antagelig ble transittposten lagret i denne bua før videretransporten til Liland. Bua står fortsatt, men er ombygd for turisme.

På en haug sørøst for denne bua stod ei bu hvor foran nevnte Jens Jentoft Olsen Strøm bodde etter at han flyttet hit fra Valstranda ved Digermulen. Etter krigen bodde bøkker Hans Persa fra Bø i Vesterålen her.

Litt sør om "Hilda-bua" lå også et eldre to-etasjes hus bygget før kartet av 1889. I dette huset vet vi at bøkker Paulsen med familie bodde. Også sønnen, Idar Paulsen, var bøkker. Denne familien flyttet siden til Kristiansund. Senere bodde Eilert Nilsen fra Husvågen der. Eilert rev huset i 1946 og bygget nytt hus på tomten, og materialene som dette huset ble bygget av overtok han ved å rive ei brakke tyskerne bygget på Kjeøya under krigen.

Karl Jakobsen bodde i ei bu nede i Valen lengst øst. Han hadde vært gift med Josefine Salvesen og fått denne bua som presang av svigerfaren Bernt Salvesen. Disse var foreldre til Ottar Jakobsen. Etter sin første kones død ble han gift med gift med Alma, datter av Nicolay Olsen fra Sandvika i Østnesfjorden. I utrorsreglene for Svolvær fiskevær er Bernt Salvesens båtstø oppgitt som grense. Dette var antagelig den gamle betegnelsen for vika nedenfor bua.

I tellingen 1900 er tatt med et ektepar Nils Hansen, fisker. f. 1867 Vågan og konen Anne f. 1850, og ved samme telling nevnes i tillegg en husstand bestående av tre bøkkere alle født i Målselv: Jentoft Laberg f. 1867, Dreier Maukdal f. 1871 og Ole Jørgensen f. 1778.

Muligens bodde disse i dobbeltbua sydøst for Østerøyvalen hvor familiene Ingbart Hansen og Karl Hildrum senere bodde. Bua er nå påbygget som hus for Kåre og Synnøve Hansen.

Under verdenskrigen 1914-18 bygde John Berg to brakker, bestemt for arbeiderne ved Tønnefabrikken, i Valen utenfor Damhaugen på Østerøya. I den første av disse bodde Marelius og Othelie Pedersen. Han var fra Bø i Vesterålen og arbeidet fra først av ved tønnefabrikken. Han var bror av forannevnte Kristian og Hans Pedersen.

Veien lå tidligere ekstra lavt i Østerøyvalen, og under stormflo og pålandsvær skyllet sjøen igjennom der. På yttersida av Valen bygde Hans Salvesen, sønn av Bernt Salvesen, etter forrige århundreskifte, hus øverst på haugen. Som sin far drev han som murer, og mens han hadde et slikt oppdrag på Brettesnes fikk han den sørgelige beskjed at huset på Svinøya var nedbrent. Han hadde da intet annet valg enn å gå i gang med husbygging på ny frisk, og bygde således to ganger hus på samme tomten.

Sydvest for dette huset ble den andre arbeidsbrakka til John Berg bygget. Dette var en firemannsbolig i to etasjer, og i første etasje bodde for ca. 70 år siden bøkker Ingvart Iversen fra Tromsø, og i den andre enden helgelenderen Rolf Nilsen. I andre etasje bodde i den ene enden, forannevnte, Arne Johansen fra Brettesnes som tidligere bodde på Kjeøyskjæret. Kona het Julie (fra Lødingen vestbygd). Arne rodde hver høst helt til Voie i Lødingen vestbygd for å hente vinterforsyning av poteter hos sin svigerfamilie, og samtidig fikk han med seg "noen fine vedstranga". I den andre enden bodde i anden etasje Lars Olsen, sønn av Ole Larsen.

Vest for Hans Salvesens hus nede i valen står fortsatt ei bu (revet 2000) som tilhører Berg. Her bodde familien Ole Larsen (Ol’ Larsa) fra Bø i Vesterålen som kom hit i begynnelsen av 1900-årene.

KLØFTERHOLMEN - SILDA

På Kløfterholmen var opprinnelig fire buer, og to av dem var fast bebodd. I den vestligste bodde, ved folketelling 1900, Torkel Torkelsen f. 1832 Finnås g.m. Gurine Olsdatter f. 1833 i Salangen, begge anført som fiskere. Allerede ved tellingen i 1865 er Gurine Olsdatter ug født i Ibbestad notert som logerende hos skrædder Oliver Jonassen Hauan i Øverværet. I 1875 er hun og notert i Øverværet som gift med fisker og strandsidder Laurits Jacobsen f. 1825 i Lødingen. Etter at Laurits var død ble Gurine gift med Torkel Torkelsen. De hadde datteren Mekaline som ble gift med Johan Luth. Det fortelles at i begge ekteskap var det Gurine som var høvedsmann, og dette var det vel som resulterte i at Torkel Torkelsen til slutt stakk av til USA. Siden flyttet Peder Olsen, "Rød-Per", sammen med Gurine, og disse flyttet så til svigersønnen Johan Luth på Østerøya.

I ei anna bu bodde Julius Martinusen g Fisker Dagarbeider f. 1861 Bergen, Torine Martinusen g Hustru f. 1848 og Karl Jakobsen ug, Torines Søn, Julius' Fostersøn Fisker og Dagarb f. 1878. Torine finner vi allerede i tellingen 1965 i Leirosen som 16-årig datter av fabr.arbeider Johannes Hanssen "Stu-Johannes" f. 1811 i Vaagø (Vågå) prg.. Karl Jakobsen opplyste at han var født i det lille røde huset, vest for oppsynets stornaust i Marinen, som senere ble benyttet som lager for oppsynets merkeskilter. Karl Jakobsen flyttet senere til ei bu i Østerøyvalen. Da Josefine, f. Salvesen, døde ble han siden gift med Alma, datter av Nikolai Olsen i Sandvik under gården Helle.

Fabrikken "Silden" ble startet på Kløfterholmen av Jacob Krog (Johs. Krogs far), en ætling av foged Eiler Krog, i 1909. (Foged Eiler Krog var halvbror av biskop Mathias Bonsac Krogh.) Jacob Krog er ved folketelling 1900 for Lødingen registrert på Svendsgam som sønn av Ida Steen. Hun var da gift med landhandler og noteier Jentoft Jørgensen, Svendsgam. Jacob Krog tjente sine penger på rallarne under bygging av Ofotbanen før han kom hit til Svolvær og bygde fabrikken "Silden".

MOLTBÆRHOLMEN

Den nordøstligste bebodde tomt i Svolvær var på "Multebærholmen". I alle tellingene sist på 1800-tallet bodde husmannen Jacob Dahl her, før han flyttet til Hjellskjæret. Da overlot han stedet til Karolius Jensen fra Alta, som holdt til på holmen ved tellinga i 1900. Han flyttet senere tilbake til Alta Ca. 1910 slo Richarda og Nicolai Nilsen med barn seg ned på "Multebærholmen". De hadde da bodd noen år i Skrova. Fra min egen barndom husker jeg at Paul Iversen med familie, bl.a. sønnen Einar, bodde på Moltbærholmen.

HØGØYA

Allerede i skiftet etter Andreas Walnum 1814 omtales Høgøya som husmannsplass under Walnum i Øvre Svolvær, senere kalt Øverværet. Her bodde da Hans Mejer som var en ætling av den gamle Meier-slekten på Svinøya. Ved folketellingen 1801 står han oppført i Andreas Walnums husstand som Mans Mejer, Tjenestedreng, ugift, født 1786.

Folketelling 1865 viser:
Elen Margrete Petersdatter e Logerende 45 Borge prgj
Andrea Andreasdatter ug Hendes datter 9 Gimsø prgj
Laura Andreasdatter ug Hendes datter 6
Erik Andreasen ug Hendes søn 4
Laurits Andreasen ug Hendes søn 3
Bernt Pedersen ug Logerende søfarende 50 Trondhjem
Bernt ble senere gift med Elen Margrete, så telling 1875 viser:
Bernt Pedersen g Arb Strandsidder 1807 Trondhjem
Elen Pedersdtr g Hustru 1821 Borge
Laura Andreasdtr ug Bernts Stedtr. 1859
Laurits Andreassen ug Bernts Stedsøn 1862
Albert Berntsen ug Søn 1866
Erik Coldevin Andreassen ug Bernts Stedsøn (Gravdal Sygehus) 1861

Familien flyttet senere fra Høgøya, men sønnen Laurits Andreassen (”Lever-Laurits”) finner vi ved folketelling 1900 på Kjeøya i huset vi husker som Rasmus Steiro’s hus. Stu-Johannes flyttet til Høgøya etter 1875, men han må ha vært død før tellingen 1900.

L. Bergs Sønner hadde senere dynamittlager på østsida av øya, men dette er senere flyttet til Kongsmarka.

Så bygde brødrene Ommenås fra Hyen i Nordfjord etter krigen trandamperi på vestsida av Høgøya. Dette ble senere overtatt av Jonas Larsen, som var den som gjorde Høgøya landfast da han bygde flytebro til Brannskjæret.

BUKKEDAUEN

Siden Bukkedauen er en holme uten forekomst av ferskvann, har det her aldri har vært fast helårig beboelse, hvorfor opplysninger om holmen ikke forekommer i noen folketelling. Den har alltid tilhørt Nedre-Svolvær, altså det som lå under Svinøya. Den tidligste bebyggelsen på holmen er brygga mot vest. Olav Alsvik skriver i sin "Svolværs Historie": "Det Norske Fiskeguanoselskaps Fabrik", Leirosfabrikken ble bygget i 1856. Samtidig ble det bygget mindre fabrikker i Hopen, Kabelvåg, Storvågen, Stamsund, Ballstad og på Bukkedauen. Det er denne brygga på Bukkedauen mot syd-vest som i 1856 må ha huset den mindre guano-fabrikken. Et foto tatt av J. A. Friis, angivelig i 1867, som er gjengitt i "Lofotbilder I", sidene 104 og 105, tatt fra Svinøya, viser denne eldste brygga. Alsvik opplyser: I 1868 ble det innkjøpt sild fra Vesterålen. Førstebetjent Ingebrigt Larsen forestod sildekjøpet, og silda ble verket (og saltet) på Bukkedauen, og dette må ha skjedd på denne brygga. I 1878 startet Lars Berg import av salt og denne importen foregikk også fra først av på denne eldste og da eneste brygga på Bukkedauen. Da det senere ble bygget ny brygge mot syd på holmen for salt, ble den gamle brygga brukt til kullimport, og fikk da navnet "Kullbrygga".

Den nye brygga ble kalt "Storbrygga" eller "Saltbrygga", og her foregikk saltimporten frem til 1917 da nytt saltlager i betong ble oppført på Svinøya. Storbrygga på Bukkedauen har senere vært brukt til andre formål. Hartvig Sverdrup på Reine fortalte meg at han en tid leiet brygga som fiskebruk. Under krigen rekvirerte tyskerne brygga til fiskerirelatert virksomhet, og senere har brygga vært bortleid til flere utenbys fiskekjøpere. I 1960-årene leide Håkon Olsen i Bø sammen med Yttervik på Finnsnes brygga i flere vintr0e.

Mot nord står "Namsosbrygga" som i senere tid flere år var bortleid til brødrene Skjong, og mot øst "Wellebrygga", hvor brødrene Steinar og Johan Welle fra Ørsta drev trandamperi til i 1950-årene.

Midt i havna ser vi fra venstre Kløfterholmen, Bukkedauen og Lamholmen.

LAMHOLMEN
Lamholmen var underlagt Størmers del av gården Svolvær. Holmen ligger midt i det som nå benevnes Østre Havn, planert og utbygget til turistformål med sitt "Rica-hotell" og sin "Anker-brygge", men holmen har tidligere vært bebodd og hatt annen bebyggelse.

Skiftet etter Andreas Walnum fra 1814 viser at han allerede så tidlig hadde en rorbu på holmen.

I 1865 viser folketellingen at Lamholmen var bebodd av 43 år gamle Ole Svendsen fra Ranem i Overhalla, "tømmermand og husmand uden Jord" , med hustru, tre sønner, en datter, foster-datter og "tjenestepige". Svendsen kjøpte rogn for salting og samlet guano i sesongen, og ellers forpaktet han en gårdspart øst på Storfjell. Ved hjelp av den foret han 4 kuer og en del sauer, samt dyrket han poteter. Han tok imot reisende hele året, og ved denne tellingen i 1865 bodde her hos ham, vel mer permanent "Logerende Postaabner" Bendix Næss, 35 år, fra Tjøtø, med kone, fosterdatter og tjenestepige. Det var Svendsen som fortsatt bodde her ved folke-tellingene både i 1875 og i 1900. Han døde i 1906.

På Lamholmen har også vært både postkontor og skipsekspedisjon. Opprinnelig var Lars Berg på Svinøya i og med gjestgiverbevillingen tilpliktet å ekspedere "Postvæsenets Skibe" i Svolvær. Ved tellingen i 1865 ser vi at foran nevnte Bendix Næss har overtatt som poståpner, og han overtok også som ekspeditør da Berg frasa seg ekspedisjonen i forbindelse med B.D.S. og N.F.D.S. overtagelse av statens rutefart samme år. I tillegg til at Næss fra først av losjerte på Lamholmen hos Ole Svendsen, leiet han også hos ham en brygge for vareekspedisjon samt borgstuen som kontor, inntil han fikk oppført eget hus og ekspedisjonslokale på bysiden, senere kalt Næss-haugen. Næss drev skipsekspedisjonen til 1875, da Ole Johan Kaarbø overtok og senere flyttet ekspedisjonen til det nåværende sted, Tysfjordodden.

Det har vært flere fiskebruk på Lamholmen. Lars Todahl Walnum Berg har notert i sin dagbok at 4. mars 1893 "blev bryggen på Lamholmen tilhørende Ditlev Wibe Lund i Bjarkøy blåst på havet i et overhendig uvær fra sydvest som senere dreiet over på nordvest." På kartet som ble utarbeidet i for-bindelse med delingen av gården Svolvær mellom Berg og Størmer i 1889 er inntegnet en stor brygge med kai på vestsiden av holmen, og dette må da være D.W.Lunds brygge, som ble tatt av uværet fire år etterpå. På samme tomta etablerte senere i 1890-årene, O. J. Kaarbø og Aagaard, Tromsø et trandamperi og anlegg for eksportpakking av tørrfisk i samarbeid med den italienske importør Parodi. Dette bruket ble senere, frem til i 1950-årene, overtatt av Gustav Seivåg fra Straum-øya i Salten, og gikk da under navnet Seivåg-brygga. Denne brygga står ennå, og huser i dag restauranten "Anker Brygge".

I 1898 flyttet Anders Aarsæther trandamperiet som han siden 1873 hadde drevet på "Klippenborg" til ny bygning på østodden av Lamholmen, og dette var oppstarten til det etter hvert betydelige Aarsætherbruket tilhørende Brødrene Aarsæther A/S, Ålesund. Her var det stor virksomhet og bl. a. var det her signalanløp for havneferga. Det var dette bruket østligst på holmen som var merket med Brødrene Aarsæther A/S firma og det var det som gikk under navnet Aarsæther-bruket, men etter at Seivåg hadde avsluttet driften ble også Seivågbrygga kjøpt av Aarsæther.

Så drev Berg & Co A/S i samarbeide med A/S Norske Shell et subtankanlegg med kai helt vestligst på holmen, og nord på holmen stod noen rorbuer.

Jentoft Lorentzen, født 1861 og kona Jørgine, født 1864 kom flyttende fra Haversand til Lamholmen. Hjalmar Lorentzen forteller at Jørgine, som var hans bestemor, forsvant under en bærtur i Svolvær-marka. Før hun startet var hun innom hos sønnen Ludvig Lorentzen i Marinen og drakk kaffe, men hun kom ikke tilbake. Det ble i lang tid gått manngard etter henne men uforståelig nok er hun aldri blitt funnet. Inntil for få år siden, bodde Arthur Mikkelsen, født i Teisthauan i 1882, i det gamle huset etter Ole Svendsen øverst på holmen, som nå er revet.

VÅRSETØYA
Vårsetøya er jo nå blitt fastland, og det kan derfor være riktig å ta med noen ord om denne fordums øya som det, til tross for lokalmyndighetenes forsikringer, ikke synes å være mulig å få stanset pulveriseringen av.

Opprinnelig var Vårsetøya som all annen grunn, en del av felleseiendommen Svolvær, men ifølge utskiftningsforretning mellom Bergs og Størmers eiendommer 1888-1890 tilfalt Vårsetøya Lars Thodal Walnum Bergs eiendom, mens holmene omkring tilfalt Størmer.

Vårsetøyleia er jo nå fylt igjen, men leia innenfor gikk før i bue innover, og i ærbar avstand fra Jomfruene, de to skjærene innenfor. Mens vi er inne på dette, så er skjæret i seilingsleia med steivarden på innsida av moloen, som måtte bort av hensyn til de nye hurtigruteskipene, i skrift og tale også omtalt som Jomfrua, men dette navnet kan umulig være korrekt.

Våre forfedre hadde et så rikt vokabular at de neppe skulle stå så i beit for navn, og to grunner med samme navn så nær hverandre kunne forårsake både misforståelser og forlis. For år tilbake har jeg spurt meg for hos eldre folk om navnet på denne grunnen i hovedleia, men ingen kunne gi meg noe skikkelig svar. I "Svolværs Historie" skriver imidlertid Alsvik at i 1911 fremla Havnevesenet et forslag utarbeidet av avd.ingeniør Ottar Vogt ved Statens Havnevesen. Dette gikk ut på å sprenge vekk Kummen, et undervannsskjær som lå midt i leia, og bygge en jetèmolo fra Fyrodden på Kjeøya over Vabeinskjæran til Vabeinan.

Her er skjærene i havneinnløpet opplistet uten at noen Jomfru er nevnt. Nå ble jo Kummen sprengt bort av Høier-Ellefsen allerede før krigen. Moloen ender ute på Vabeinan som fortsatt ligger der for ytterenden, og da har vi bare navnet Vabeinskjæran igjen. Trolig omfattet dette navnet alle skvalpeskjærene innenfor Vadbeinan, så den grunnen som sist ble bortsprengt var vel da også et av Vabeinskjæran.

Så til historien. Fra omkring 1840 finner vi flere innflyttere til Svolvær. Smed Ole Svends-gaard fra Lesja var den første som slo seg ned på Vårsetøya hvor han bygde seg en liten smie av stein.

Folketelling 1865 viser:
Svolvær Vårsetøya Bebodde Hus 1 - Ole Svendsgaard g Husmand uden Jord Smed m.m 60 Lesje - Ingeborg Hansdatter Svendsgaard g Hustru 45 Gausdal - Hans Olsen ug Søn 17 - Lise Olsdatter ug datter 14 Stegens prgj - Laura Olsdatter ug Datter 9 Ofotens prgj - Anna Tolline Olsdatter ug Datter 6 - Anne Marie Olsdatter ug Datter 1

Familien flyttet fra kommunen allerede før 1875, bortsett fra datteren Laura f. 1856, som ved folketellingen i 1875 er registrert som husjomfru hos handelsmann Zakariasen, Skjoldvær, født 1844 i Nærø.

Etter Svendsgaard flyttet Johannes Hansen, opprinnelig fra Vågå, inn i steinsmia på Vårsetøya. Hans familie bodde først i arbeiderboligen ved guanomelfabrikken i Leirosen.

I tellingen 1865 finner vi familien registrert slik i Leirosen:
Johannes Hansen g Strandsidder Arb v/ Fabr 55 Vaagø prgj (Ligger paa Hospitalen til Trondhjem) - Thorine Johannesdatter ug Datter 16 (mor til Karl Jakobsen på Svinøya) - Hans Johannessen ug Søn 13

Som nevnt flyttet familien senere til Vårsetøya hvor de bodde i 1875,
hvor tellingen viser: Svolvær Vårsetø:
Johannes Hansen e Far Dagarb 1813 Fron
Hans Johannessen ug Husmand Fisker 1851 (bodde senere i Kongsmarka)
Berith Johannesdatter ug Søster Tyende 1845
Johannes Hansen, som ifølge Kaasbøll gikk under tilavnet Stu-Johannes, flyttet etter 1875 til Høgøya hvor han bodde til sin død før år 1900.
Ole Andersen født 1817 i Leikanger i Sogn slo seg omkring 1840 ned som husmann i Ørnvik. En datter, Karen Olsdatter, var nemlig ifølge folketellingene født her i Vågan så tidlig som i 1841.


Folketelling 1865 Ørnvig:
Ole Andersen g Husmand m/jord Fisker 49 Lekangers prgj
Elen Christiansdatter g Hustru 29
Karen Olsdatter ug Datter 25
Jens Olsen ug Søn Hjælper Faderen 21
Peter Olsen ug Søn Hjælper Faderen 19
Andreas Nicolay Olsen ug Søn Hjælper Faderen 16 (Nicolay på Vårsetøya)
Edvard Olsen ug Søn 14 (far til Edel Østensen på Odden)
Kasper Olsen ug søn 13 (bodde senere på Storøya)
Marie Olsdatter ug Datter 11 (senere gift på Svinøya med bødker Peder Aalberg fra Trondhjem)
Eilert Olsen ug Søn 8
Marcus Olsen ug Søn 6
Christian Laurits ug Pleiesøn 4
Dyr: Ku 2 Får 6 Svin 1 Utsæd Poteter 2
Sønnen Andreas Nicolay Olsen, slo seg ned på Vårsetøya etter Stu-Johannes.

Folketelling 1900 Vårsetø:
(Andreas) Nikolai Olsen g Fisker Strandsidder 1849 Vågan
Marta Olsen Hustru 1850 Vågan
Emil Nikolaisen (Andreassen, ”Laison”) ug Fisker 1881 Vågan
Karl Nikolaisen ug Søn 1891 Vågan
Martin Nikolaisen ug Søn 1893 Vågan


Etterkommerne tok etternavnet Andreassen, og mange bor fortsatt i Svolvær.

JENSHOLMEN
Jensholmen bærer navn etter Jens
Kristian Olsen, bror av Nicolay på Vårsetøya, som først bodde der.

Jensholmen med de
røde bryggene på og
Storøya sett fra
Vårsetøya ca. 1965

Foto: Magnar Pettersen.

Fra Lofotbilder 3
Svein Småskjær

Jens Kristian Olsen var født i 1844 og var sønn av Ole Andersen fra Leikanger i Sogn som bodde i Ørnvika. Jens måtte rømme holmen under storstormen i 1880. Ifølge Joakim Kaasbøll var uværet så svært at det var på det aller siste de greide å redde familien av holmen. Jens Olsen risikerte derfor ikke å bo der lenger, og flyttet huset over til Storøya.

Folketelling 1900 Storøen:
Jens Olsen g Arb. Sildoljefabr. 1862 Vågan - Amalje Olsen g Hustru 1851 Tana - Johan Jensen ug Søn 1885 Vågan - Kristian Jensen ug Søn 1888 Vågan - Petrine Jensen ug Datter 1891 Vågan - Vilhelm Jensen ug Søn 1893 Vågan

Thoralf Andersen hadde senere fiskebruk på Jensholmen, men flyttet etter krigen fiskekjøpet over til Kjeøya. Jensholmen ble senere planert ned under fyllinga til Vårsetøya.

STORØYHOLMEN
På Storøyholmen var det Ole Ingebrigtsen som først slo seg ned. Han var fra Sogn, og gikk under navn av Ole Sogning. Han kom nordover før 1854 først til Leirosen.

Folketelling 1865 Lerosen:
Ole Ingebrigtsen g Husfader Husmand uden Jord Skrædder 49 Lysters prgj - Johanna Rasmusdatter g Hustru 48 Lysters prgj - Anders Olsen ug Søn 18 Lysters prgj - Elisabeth Olsdatter ug Datter 15 Lysters prgj - Anne Marie Olsdatter ug Datter 11 - Hans Sacarias Olsen ug Søn 7 - Carl Johan Olsen ug Søn 4

Ole Ingebrigtsen flyttet etter 1865 til Storøyholmen. Han var forresten skredder, men drev det i underordnet målestokk. Ved folketelling 1875 er familien flyttet til Storøyholmen.

Folketellingen viser:
Ole Ingebrigtsen g Strandsidder Fisker Huseier 1818 Lyster - Johanna Rasmusdatter g Hustru 1819 - Anders Olsen ug Søn 1848 Lyster - Hans Olsen ug Søn 1859 - Carl (Johan) Olsen ug søn 1862 - Elisabeth Olsdatter ug Datter 1851 Lyster - Dyr: 2 Får 5 Gjeder 1 Svin Poteter 1/2

Sønnene drev også fiske. Datteren Elisabet var gift med Petter Gärtner, og døde 92 år gammel. Den andre Anne Marie, var gift med Ingebrigt Larsen som var handelsbetjent hos Lars Berg på Svinøya.

Sønnen Anders, som er stamfar til familien Andersen på holmen satte livet til på sjøen i nokså høy alder. Anders hadde 4 sønner og 4 døtre. Av disse hans 8 barn reiste 7 til Amerika. Ole Ingebrigtsen døde 92 år gammel, hans kone 86 år gammel. Edel Østensen på Odden forteller fra sin barndom at Storøyholmen da var omflødd, så skoleungene fra Holmen måtte ofte vente på fjæra hjemme hos hennes far Edvard Olsen, (også en sønn av Ole Andersen i Ørnvika).

Folketelling 1900 Storøyholmen viser to husholdninger:
Ole Ingebrigtsen g Strandsidder fhv. Fisker 1818 Sogn Nordre Bergenhus - Johanna Ingebrigtsen g Hustru 1818 Sogn Nordre Bergenhus - Karl Johan Olsen ug Fisker 1862 Vågan - Marie Nilsen ug Hushjelp 1863 Horten - Einar Karlsen ug Søn af Karl Olsen - Anders Olsen g Fisker og Strandsidder 1848 Sogn NB (Søn av Ole Ingebrigtsen) - Edvarda Olsen Hustru 1860 Kristiansund - Johanna Andersen ug Datter 1882 Vågan - Charlotte Andersen ug Arb.Angelfabr. 1884 Vågan - Marie Andersen ug Datter 1887 Vågan - Anna Andersen ug Datter 1889 Vågan - Adolf Andersen ug Søn 1891 Vågan - Karl Andersen ug Søn 1894 Vågan - Hans Andersen ug Søn 1897 Vågan

Moloen ut til Holmen ble bekostet av døtrene til Anders etter at de var utvandret til USA, og er således av nyere dato. Huset på Storøyholmen ble revet og området mellom holmen og land planert for ca. 15 år siden. Samme familie hadde da bodd på Andersen-holmen i godt over hundre år.

Du er her - Nyere tid > NOTATER OM GAMLE BOLIGHUS OG BEBOERE PÅ ØYENE I SVOLVÆR HAVN
Til toppen


Web design: Bjørn Kenneth Hansen 2004

Lille Vester°y - Lille Gunnarholmen Store Vester°y - Gunnarholmen Auster°ya Kl°fterholmen - Silda Svin°ya Lamholmen Bukkedauen Kje°yskjŠran Kje°ya H°g°ya Lille°ya- Dagens SvolvŠr sentrum Stor°ys Stor°yholmen Litt av Jensholmen og Vňrset°ya